Høsten 2006 kom Elektronisk Forpost Norge (EFN) med et forslag om skattefritak for kunstnere, musikere, forfattere og filmskapere. Irland har allerede innført en slik lov.
Forslaget om skattefritak har sitt utspring i EFNs arbeid med å finne alternative inntektsordninger for produksjonen av digitale åndsverk. EFN er en elektronisk borgerrettsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. Leder i EFN, Thomas Gramstad, understreker at den også er en rettighetsorganisasjon for
alles rettigheter.
– Vi har over 900 medlemmer; hovedsaklig akademikere, studenter, kunstnere, musikere, IT- folk, medievitere, journalister, skoleelever, sosiologer, økonomer og jurister. Et fellestrekk for medlemmene er at de ønsker å legge forholdene best mulig til rette for å verne om frihet, kreativitet, innovasjon samt borger- og brukerrettigheter i det fremvoksende nettverks- og informasjonssamfunnet.
NBK støtter ikke forslag
– Skatt er grunnlaget for trygd, pensjonspoeng, dagpenger og en rekke andre av samfunnets goder. Det ville være problematisk for billedkunstnerne som yrkesgruppe å bli avskåret fra dette, sier den nyvalgte lederen i NBK, Ingeborg Stana.
Hun påpeker også at den irske loven for skattefritak stiller svært strenge krav til hvem som kan kalle seg kunstner: Kunsten skal være din hovednæring, og det stilles en del formkrav til originalitet, kvalitet og sjangere.
EFN ønsker å løsne på disse kravene.
– Også de som kun skaper på deltid, og ikke nødvendigvis lever av det, burde få skattefritak på den skapende delen av sitt arbeid. Det er jo nettopp disse som kanskje har mest behov for det, slik at de kan bruke mer tid og krefter til å skape, og dermed komme nærmere å leve av det. Vi ønsker dessuten at loven skal omfatte alle kreative yrker, inkludert filmskapere og fagbokforfattere, poengterer Gramstad.
Borgerlønn
– Enkelte medlemmer i EFN mener at borgerlønn er en bedre løsning enn skattefritak. Ideen går ut på at alle voksne norske statsborgere får 100 000 kroner i året. Dette vil innebære minimalt med administrasjon og store innsparinger i forhold til dagens mange støtte-, kontroll og trygdeordninger, sier Gramstad. Han viser til Venstres forslag om borgerlønn.
– Debatten har så langt blitt polarisert mellom fremtidspessimister og fremtidsoptimister, der pessimistene prøver å utnytte forslaget til å bekjempe utviklingen av nye digitale inntektsmodeller. Forslaget om skattefritak bør ikke ende opp som en kasteball mellom fremtidsoptimister og fremtidspessimister, men som en god sak uavhengig av fremtidsscenarier, avslutter Thomas Gramstad.