Piksel ble i 2008 etablert som selvstendig prosjekt etter å ha vært drevet av BEK siden starten. De har etablert et nytt produksjonsapparat og i tillegg hentet inn eksterne co-kuratorer. På kun få år har Piksel gått fra å være interne intensive workshops på BEK til å åpne seg opp mot byen og inkludere flere viktige gallerier i Bergen, live events og presentasjoner. Billedkunst gis et overblikk av festivalsjef og kurator Gisle Frøysland. Han kan fortelle at festivalen har gått gjennom store endringer:
– Piksel har vokst fra å være en workshop med ca. 20 deltakere til å bli en mediekunstfestival med rundt 80 deltakende kunstnere. Publikumsoppslutningen har vokst mye etter at vi i 2005 startet med en egen utstilling i tilknytning til festivalen. Per i dag er vårt publikum fordelt på tilreisende kunstnere/kuratorer fra utlandet og fra PNEK-nettverket (Produksjonsnettverk for elektronisk kunst, journ.anm.), samt det lokale kunstmiljøet på festivalen og et bredere publikum på utstillingene.

Festival for alle
Piksel har tidligere blitt oppfattet som en innadvendt og lukket festival sett utenfra. Festivalsjefen har som mål å nå flere målgrupper enn kjernepublikummet:
– I hovedsak er vi en festival for kunstnere som jobber med digitale/elektroniske medier. Men siden de fleste kunstnere i dag bruker digitale verktøy, vil vi også gjerne nå dem med vårt budskap om kunstnerisk frihet basert på fri programvare og åpne digitale standarder. I tillegg ønsker vi å nå et generelt publikum med relaterte teknologipolitiske problemstillinger som kontroversen rundt nedlasting av musikk og lisenspolitikk.
Frøysland mener lokalmiljøet ikke kjenner sin besøkelsestid, selv om han innrømmer at Piksel må bli flinkere på formidling lokalt:
– I forhold til lokalmiljøet skulle jeg ønske at flere ville kjenne sin besøkelsestid. Vi har de siste årene hatt besøk av anerkjente kunstnere som mange reiser langt for å oppleve på de store festivalene internasjonalt. Samtidig må vi ta en del selvkritikk på formidling, og arbeide med synergitiltak som kan bedre synliggjøringen lokalt.
Frøysland trekker frem workshops som en viktig del av programmet, og en måte å nå et større publikum på:
– Workshops representerer essensen av Piksel – vi vil liberalisere kunsten ved å lære opp folk slik at de kan kontrollere de verktøy og medier de bruker. Vi har etter hvert gått over fra spesialiserte workshops som krevde en del basiskunnskap til mer generelle ting myntet på nybegynnere. Dette har medført en stor økning i oppslutningen og workshopene er nå veldig populære, spesielt blant kunststudenter og andre i en opplæringssituasjon.

Unikt i norsk sammenheng
Piksel har en lang rekke samarbeidspartnere og støttespillere, og de blir stadig flere. Frøysland er overrasket over den store interessen de har møtt blant deltagere og andre innen feltet:
– Arbeid med kunst og fri programvare er i utgangspunktet et relativt smalt felt, men vi har møtt en økende interesse og entusiasme, spesielt internasjonalt, og de senere årene også blant norske kunstnere. Piksel har fra starten av hatt en sterk internasjonal orientering. Festivalen har spilt en viktig rolle for å definere dette feltet internasjonalt og det er gledelig å se at det i de siste årene har «tatt av» med flere lignende festivaler og arrangementer.
– Våre viktigste samarbeidspartnere er internasjonale kunstnergrupper som GOTO10, dyne.org, xxxxx_micro_research og giss.tv som var involvert i Piksel fra starten av. Etterhvert har disse også etablert egne festivaler og nettverk med relaterte aktiviteter. Vi møter også en økende interesse fra det tradisjonelle mediekunstmiljøet som V2/DEAF i Rotterdam og Transmediale i Berlin. De sender nå sine representanter til Piksel og rekrutterer kunstnere og prosjekter herfra, noe som er ganske unikt i norsk sammenheng. Veien videre blir å videreutvikle den unike blandingen av teknisk og kunstnerisk utvikling og formidling som Piksel presenterer.
Årets kuratoriske vinkling er Code Dreams. Festivalen stiller spørsmålene How does code dream? What are the dreams of code? Frøysland forklarer tanken bak:
– Tematikken ble utarbeidet i fellesskap mellom kuratorene. Vi ville vende tilbake til fokus på software (code) etter et par år med hardware, og samtidig trekke temaet i en kunstnerisk og poetisk retning med referanser til dada/fluxus sammen med et utopisk-idealistisk element. I møtet mellom kode og kunst var det også et poeng med en ytterligere vektlegging av en kunstnerisk tilnærming til teknologien og fokus på symbiosens egenverdi.

Kunstnerisk tilnærming til teknologi
Det kuratoriske grepet var tydelig og gjennomgående og kom til uttrykk i alt fra interaktive verk som Breed and Weed av Martin Aaserud på Lydgalleriet, som tematiserte hvor ustabil og usikker digital informasjon kan være, til islandske Páll Thayers exist.pl på galleri 3,14, et verk der betrakteren ble i tvil om programvaren faktisk levde sitt eget liv, med eller uten åpenbart mål eller mening.
Hans Christian Gilje, kunststipendiat ved KHiB, deltok for første gang på Piksel. Han presenterte prosjektet Wind-up birds, a network of mechanical woodpeckers, der mekaniske hakkespetter ble brukt til å utforske lokalisering og bevegelse av lyd i rom, nærmere bestemt i en skog på Lillehammer, på Oslo Lufthavn Gardermoen og i en park i Mexico. Gilje satte pris på anledningen til å presentere det tekniske bak utviklingen av prosjektet, men mener at Piksel hadde vært viktigere med større vekt på utvikling av software/hardware og mindre på kunstformidling:
– Det er litt som å observere en speiderleir utenifra, med utveksling av erfaring og kunnskap, ispedd litt evangelisering om programvare med fri kildekode. Piksel burde vært en naturlig arena for diskusjoner rundt opphavsrett, kunnskap om og deling av programvare. Dette er ganske fraværende, i hvert fall i det offisielle programmet. sier Gilje.

Kodet kunst
For festivalsjefen var høydepunktet tolvtimersprosjektet Real Code og det nattlige sekstimersprosjektet Abstract Code.
– Real Code samlet noen av de mest toneangivende kunstnerne på «den nye» mediekunstscenen til et åpent eksperimentelt laboratorium der ulike prosjekter og kunstneriske undersøkelser foregikk i en herlig kaotisk setting. Otto Rössler, tysk professor i fysikk, bidro med sine betraktninger om kunst, psykologi og kode. Abstract Code videreførte dette i en nattlig session der en rekke kunstnere fra forskjellige land bidro via audiovisuelle strømmer (sendinger via internett, journ, anm.) og gjorde det hele til en sosial totalopplevelse der hele verden plutselig var samlet i et lite rom i Bergen med kode i form av poesi og språklig forvirring som felles plattform. Av presentasjonene vil jeg trekke frem Jelly av amerikanske Loud Objects. De presenterte hvordan de hadde hacket passordbasen på festivalhotellets trådløse nettverk og brukte sitt eget web-publiseringsprogram Jelly til å lage en åpen online database der passordene kunne hentes.
Frøysland trekker spesielt frem festivalens aller siste konsert, Sensory Response Systems med den britiske kunstneren Ryan Jordan.
Min personlige favoritt. En audiovisuell sort støymesse av verdensklasse!