Annonsere | Bidragsytere | Om Billedkunst | Kontakt | Personvern | Oversikt
01.08.2010
Les i Billedkunst
I år har Oslo-kunstnarar fått 58,7 prosent av stipenda, til tross for at dei berre har 44,4 prosent av søknadene. Kva er årsakene til skeivdelinga? Og er det eit problem?
Forsiden / Nyheter / Forrige | Neste

Årets nobelkunstner
Per Fronth (1963) er født, bor og arbeider i Kristiansand. Fronth jobbet i ca. ti år som pressefotograf, før han startet karrieren som kunstner. I første halvdel av 1990-tallet flyttet han til New York, men vendte tilbake til hjembyen i 2005. Fronth bruker mixed mediateknikk. I høst var han aktuell med utstillingen Theatre of War på Galleri Trafo i Asker.

Nobeldiplomet
Det opprinnelige nobeldiplomet var tegnet av Gerhard Munthe, mens det fra 1970 til 1990 var prydet med et tresnitt av Ørnulf Ranheimsæter. I 1991 ble det bestemt at utseende på diplomet skulle fornyes hvert år, ved et originalt innkjøpt kunstverk av en norsk samtidskunstner. Det første diplomet ble laget av Karl Erik Harr, og siden har blant andre Håkon Bleken, Jakob Weidemann, Ørnulf Opdahl, Jens Johannessen, Franz Wideberg og Håkon Gullvåg fått oppdraget.

Nobelkomiteen velger ut hvem som skal lage diplomet hvert år.

Kilde: Nobelinstituttet

President Barack Obamas pressekonferanse 9. oktober, dagen han fikk vite at han er årets mottaker av Nobel-prisen.
Foto: AP Photo/Alex Brandon
Ingen jubel for Nobel-kunst
Kristiane Larssen, 08.12.2009, No.7
Per Fronth ble nylig valgt som den 18. kunstneren i rekken til å komponere fredsprisvinnerens diplom. Sentrale kunstkritikere mener Nobelkomiteens valg av kunstnere virker tilfeldig, og stiller nå spørsmål ved utvalgsprosessen.
– Det er en stor ære bare å bli vurdert, skriver kunstner Per Fronth på hjemmesiden sin om oppdraget han har fått av Nobelkomiteen. I oktober offentliggjorde komitéleder Thorbjørn Jagland at valget hadde falt på Kristiansand-kunstnerens verk, med motiv fra Ny-Hellesund, til å pryde diplomet som president Barack Obama får når han mottar fredsprisen i desember.

Siden 1991 har diplomets utseende blitt fornyet hvert år, ved hjelp av et originalt innkjøpt kunstverk av en norsk samtidskunstner, og det er Nobelkomiteen selv som årlig velger hvem som skal få det ærefulle oppdraget. Nå stiller sentrale kunstkritikere spørsmål ved hvordan komiteen foretar sine valg.

– Det er et fint diplom, men det er jo ikke representativt for norsk samtidskunst, sier kunsthistoriker og kunstkritiker Truls Ramberg om årets valg.

– Spørsmålet her er om det er riktig at Nobelkomiteen gjør alt selv, eller om det bør være kunstfaglige representanter med i prosessen. For hvor mye peiling har komiteen egentlig på kunstnerisk kvalitet?, spør Ramberg.

Bør matche prisens status

På listen over tidligere nobelkunstnere er blant annet Håkon Gullvåg, Elling Reitan, Jarle Rosseland og Rolf Nerli. Ramberg mener valget av kunstnerne virker tilfeldig.

– Ved å bruke fagkompetanse, både ved Nobelsenteret og i valg av nobelkunstnere, kunne Nobelinstituttet vært en positiv effekt for norske billedkunstnere, påpeker han. Også kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke sier han ikke ser «noen linje» i Nobelkomiteens valg av kunstnere:

– Det er forbausende at man ikke har lagt valg av kunstner på et høyt internasjonalt nivå som kan matche prisens status, sier Storm Bjerke. Han mener det burde vært utnevnt en egen kunstfaglig jury til å gjennomføre prosessen, en jury som ble byttet ut med jevne mellomrom.

– Da kunne man kanskje også fått mer ut av presentasjonen av diplomet – noe på linje med hva de har gjort når det gjelder presentasjonen av vinnerne i Fredssenteret i form av en årlig fotoutstilling, sier han.

Entertainment i dannet form

Kunstkritiker Øystein Hauge i Bergens Tidende sier det er et mønster at Nobelkomiteen velger en lite konfliktfylt kunstform, og mener årets valg av nobelkunstner føyer seg inn i rekken av kunst som ikke støter noen, men som heller ikke frir til den akademiske delen av kunstpublikummet.

– Jeg er ikke forundret over årets kunstnervalg. Det ligger tett opptil «fredspriskonteksten» og i samme toneleie som konsertpakken: Det er entertainment i dannet form, sier han.

– Diplomet minner meg i grunn om gamle festtelegram. Det har samme effekt og samme kvalitet: Sober brukskitsj, en stressless for tanken, sier Hauge, og legger til at han mistenker utvelgelsen av nobelkunstnere til utelukkende å være basert på vennskap og kontakter.

Ikke opptatt av strenge kriterier

Sigrid Langbrekke, arrangementssjef ved Nobelinstituttet, sier Nobelkomiteen ikke jobber ut fra noen faste kriterier når nobelkunstnerne skal velges. Det er direktør Geir Lundestad og hun selv som har ansvaret for å plukke ut tre kunstnere, hvorav komiteen plukker ut den endelige nobelkunstneren.

– Det finnes ingen offisiell begrunnelse for hvorfor Per Fronth ble valgt. Komiteen likte hans kunst best, og dermed falt valget på han, forteller Langbrekke. Hun ønsker ikke å svare på hvilke kvaliteter som det legges vekt på når nobelkunstnerne skal velges. Direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet uttaler seg på vegne av Nobelkomiteen og sier instituttet ikke har behov for interne kunstdebatter i forkant av utvelgelsen:

– Vi er ikke opptatt av strenge kriterier. Vi vil ha en enkel beslutningsprosess. Det har aldri vært seriøst foreslått å hente inn kunstfaglig kompetanse og vi er ikke innstilt på å gjøre det heller, forteller han og sier at Nobelinstituttet har vært gjennom de fleste store kunstnernavnene i Norge i løpet av de siste atten årene.

– Vi tror jo at de fleste som har et godt navn, også har god kvalitet på arbeidet sitt. Og hvis du ser på lista, inneholder den høyst ulike kunstnere innenfor ulike retninger. Jeg vet det er kjempestore diskusjoner blant kunstnere om kunstsyn og slike ting, men å hente inn tre personer i en jury hvor alle har helt ulikt kunstsyn? Nei, dette skal være en enkel beslutning, sier Lundestad og avviser at valget belager seg på venner og kontakter: – Men jeg skulle ønske vi hadde så mange venner.

Søk i arkivet
Annonser
Fra arkivet
Signalene om Stenersenmuseets fremtid har lenge vært vage. Nå etterlyser flere kulturaktører en tydeligere avklaring for museets fremtidige rolle og status i det nye Munch-museet.
 © 1999/2010
Til toppen
4/10