– Dette kan bety en nedleggelse av Stenersenmuseet i praksis, sier Øystein Ustvedt, tidligere leder av Stenersenmuseet.
Først var det Stenersenmuseet og Munch-museet som skulle lokaliseres i samme bygg, så ble det Stenersen- Munch-museet og deretter kun Munch-museet. Stenersenmuseets skjebne i Bjørvika har lenge vært gåtefull, og det finnes ennå ingen politisk avklaring av Stenersenmuseets fremtidige rolle i det nye, storslåtte museet. En rekke aktører i norsk kunstliv frykter nå for museets fremtid og etterlyser tydeligere signaler om arven etter Rolf E. Stenersen.
– Munch-museet er en ressurs- krevende storebror og dersom økonomien ikke er øremerket sier det seg vel selv at Stenersen kan bli en nærliggende salderingspost, spår Ustvedt.

Savner dialog
Den tidligere lederen sier Stenersen- museet alltid har hatt en slags lavbudsjettprofil. Når det gjelder samtidskunsten har Stenersenmuseet vært særlig viktig for et visst segment som er klart utenfor interessefeltet til store, private kunstsamlere, og som også faller utenfor virksomheten til de større og mer spesialiserte institusjonene som Kunstnernes Hus og Museet for samtidskunst.
– Gjennom dette har Stenersen- museet utvilsomt bidratt til mangfold og bredde, sier Ustvedt.
Selene Wendt, leder av Stenersen- museet, savner en tydeligere dialog om strukturen i det nye Munch- museet.
– Det er foreløpig uklart om Stenersenmuseet vil få en egen avdelingsleder i det nye museet, men jeg forsøker selvsagt å finne ut av det. Det er mye som henger i luften akkurat nå, og etter min mening burde jo disse tingene være på plass veldig snart. Det ikke å vite noe er fortvilende både for meg og staben, sier Wendt.

Et komplekst puslespill
Wendt frykter primært ikke at samlingene etter Rolf E. Stenersen ikke vil få sin fortjente plass i det nye museet, men at samtidskunstnere står i fare for å miste en viktig arena:
– Vi har jobbet hardt for å forankre Stenersenmuseet som en ledende arena for visning av norsk og internasjonal samtidskunst og jeg frykter at man kanskje er i ferd med å overse samtidskunstens rolle i alt fokuset på Munch. Jeg synes fortsatt at Munch-Stenersen hadde vært et passende navn for det nye museet, men kanskje enda viktigere enn selve navnet på det nye museet er jo at innholdet, identiteten og funksjonen til Stenersenmuseet ivaretas. Og dette må gjøres på en bevisst måte, sier Wendt og mener det derfor er merkelig at denne viktige diskusjonen foreløpig har uteblitt.
Lotte Sandberg, kunstanmelder og kommentator i Aftenposten, mener sammenslåingen vil bety en utradering av Stenersenmuseet og dermed en ensretting av kunsttilbudet i Oslo.
– Dersom Stenersenmuseet ikke får operere som et fritt, autonomt museum, under Munch-museet, kommer tilbudet til å bli fattigere. Jeg tror ikke denne samorganiseringen er så gjennomtenkt. Stenersenmuseet har fått en viktig rolle for samtidskunsten og det spørs om de nå får beholde den rollen, sier hun og minner om at Oslo kommune ikke har tradisjoner for å ta godt vare på verken arven etter Rolf E. Stenersen eller Edvard Munch.
– Det virker som om kommunen prøver å bøte på sin dårlige behandling, men de gjør det på feil måte, sier Sandberg.

Stenersenfamilien følger prosessen
Sten Stenersen sr. og Sten Stenersen jr., sønn og sønnesønn av Rolf E. Stenersen, har i møte med byrådsleder Stian Berger Røsland og byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard, fått en forsikring om at Stenersen- museet vil være et eget museum i det nye Munch-museet, men at administrasjon, logistikk og utstillingsplass ennå ikke er klart. På spørsmål om hva som da vil gjøre Stenersenmuseet til et autonomt museum under samme tak som Munch-museet, sier Stenersen jr. at han ser for seg en egen avdelingsleder, underlagt direktøren.
– Det er fremdeles mye uklart nå, før den nye direktøren er på plass. Jeg har uttalt meg tidligere om at jeg frykter at Stenersenmuseet kan havne i skyggen av Munch, men jeg tror vi må gi dette litt tid nå. Det er mange utfordringer som skal løses. Vi, familien, kommer til å følge denne prosessen veldig nøye fremover, understreker Stenersen, og melder om at Munch-navnet nødvendigvis ikke skal få stå ubestridt alene:
– Når det gjelder navnevalget, var nok en avgjørelse Ødegaard tok helt på egenhånd. Vi har bestemt oss for ikke å la det valget få stå, men nå må vi ta ting i riktig rekkefølge, presiserer Stenersen jr.