Christensen hadde en opprinnelig tanke om å starte et produsentledd for billedkunstnere med tanke på profesjonalisering innen kunstfeltet. Som medlem av Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) luftet hun ideen for organisasjonen, og styret i BKFR vedtok å sette i gang et forprosjekt. Innovasjon Norge ble kontaktet for mulig støtte, men de viste til at Innovasjonsparken i Stavanger (Ipark), ved Svein Dybdahl, allerede hadde utviklet en «inkubator» for kulturbaserte virksomheter, «Kultibatoren». Systemet var imidlertid ikke rettet mot billedkunst, så Christensen og styreleder for BKFR, Tove Kommedal, tok kontakt med Dybdahl. Etter noen møter ble de enige om sammen å søke midler til et forprosjekt til et program for billedkunstnere hos Innovasjon Norge. Etter ønske fra Dybdahl tok de med seg kunsthistoriker Eva Furseth fra Kunstkontoret AS, inn i samarbeidet.

– Dybdahl kjenner ikke billedkunstfeltet, så vi satt på kompetansen her. Vi visste hvem som skulle kontaktes, sier Christensen til Billedkunst. BKFR-styreleder Kommedal gikk ut i permisjon og ble erstattet av Nils Eger da planleggingen med organisering og den videre fremdrift for prosjektet skulle gjennomføres.


Kun en perifer rolle

– Vi fikk med oss en erfaren organisasjonsmann i Eger, og jeg var på mange måter lettet fordi jeg skjønte at vi forhandlet med forretningskyndige folk. Men det viste seg at vi i den foreløpige organisasjonsskissen kun var blitt tildelt en perifer rolle i styret. Til gjengjeld var Kunstkontoret AS blitt ansvarlig for hele den faglige delen. Dette var helt klart uakseptabelt, fortsetter Christensen.

– Furseth fra Kunstkontoret hadde med seg styrelederen sin. Sammen mente de at de var bedre skikket til å velge ut rådgivere enn hva billedkunstnere er. Mitt inntrykk er at de ser kunstnere som råvare, et slags middel de kan bruke for å skaffe seg penger. Jeg er ikke så sikker på om kunstnere er tjent med denne type kursing. Skal man tilpasse kunsten etter hva næringslivet mener man kan tjene penger på, spør Eger seg.


Visste ikke om samarbeid

Styreleder i Kunstkontoret, Jarle Steen Stueflotten, avviser at de har kuppet noe som helst. Han sier de har laget et kunstfaglig program totalt uavhengig av ideen til BKFR. Ifølge ham hadde Kunstkontoret den opprinnelige ideen til det programmet som nå skal kjøres, og at det var de som tok kontakt med Ipark i 2006 for å inngå et samarbeid i Rogalandsområdet. Kunstkontoret har jobbet med programmet siden 2002.

– Vårt program er allerede i gang i Trondheim, dette er en idé vi eier rent juridisk. Prosjektet som det har blitt søkt midler til består av to deler. Vi hadde møter med Ipark hvor vi ble enige om at Kunstkontoret skulle stå for den faglige delen, mens Ipark skulle stå for den forretningsmessige delen, sier Stueflotten.

– Kunstkontoret har etterspurt søknaden lenge, men fikk se den først nå etter at Dybdahl gikk av som prosjektleder i Ipark. Vi var ikke klar over at Dybdahl hadde inngått et formelt samarbeid med BKFR. I forkant av et møte hvor alle tre parter møttes for første gang sa han at det kunne være nyttig å få innspill fra lokale billedkunstnere og at de kanskje kunne bidra. Vi oppfattet aldri at de skulle være samarbeidspartnere, og vi traff dem bare den ene gangen. Dersom det viser seg at Dybdahl har inngått parallelle avtaler bak vår rygg vil vi revurdere vårt samarbeid med Ipark.

– Vi reagerer svært sterkt på uttalelsen til BKFR og Eger om at vi ser kunstnere som råvarer. Vårt program som går i Trondheim, hvor selskapet Leiv Eiriksson Nyskaping har ansvar for den forretningsmessige delen, er fullfinansiert av statlige midler. Vi har en genuin målsetting om at kunstnere skal skoleres innen kunstfag og forretningsdrift og takle den økonomiske siden av yrket sitt bra, avslutter styrelederen i Kunstkontoret.

Tidligere prosjektleder i Ipark, Svein Dybdahl, ønsket ikke å benytte seg av sin tilsvarsrett i denne utgaven av Billedkunst.