– Hva holder du på med for tiden?
– Jeg er på opphold i Bethanien i Berlin, og arbeider der med et prosjekt som skal vises på Lautom og Bethanien til høsten. Jeg tar gjerne utgangspunkt i funnet materiale i mine arbeider: fotokopier, prints, gulvpapp og maskeringstape, rester etter utstillinger. Nå har jeg samlet inn bilder fra et webkamera, jeg reproduserer stillbildene som tegninger og setter dem sammen til en animasjonsfilm. Animasjonsfilm handler generelt om bevegelse, men dette blir det motsatte: en film i slow motion.

– Du reproduserer svært nøyaktig i tegning materiale du har funnet. Hvilke kunstneriske problemstillinger opptar deg?
– Jeg er ikke så opptatt av tegning som teknikk, selv om det ofte er det første man legger merke til. Arbeidene mine kan være veldig kunstinterne, de handler om kunst. Problemstillinger rundt tegning, og kunst som vare i det kommersielle systemet har opptatt meg mye. Jeg ser også på forholdet mellom originalitet og kreativitet, og undersøker hvilken verdi repro-duksjoner har i vår kultur.

– Hvordan velger du dine forelegg?
– Jeg har alltid en idé eller et konsept som utgangspunkt, og jeg følger alltid visse prinsipper. Prosessen er både intuitiv og kontrollert. Stort sett bruker jeg mye tid på å samle inn materiale. Hvordan jeg deretter foretar valg varierer litt. Referanser til andre verk og til kunsthistorien kan spille inn når jeg velger i materialet.
– Når jeg har valgt et forelegg reproduserer jeg helt mekanisk. Da er mye allerede forutbestemt. Jeg tar ingen valg verken i forhold til størrelse, plassering på siden, eller farge. Jeg gjentar også «feil» i forelegget, og liker at man kan se merker etter kopimaskinen, de små feilene som kjennetegner prosessen.

– Hvilke kunstpolitiske problem-stillinger irriterer deg i norsk kunstliv?
– Atelierer for kunstnere er viktig, slik at kunstnerne har et arbeidsmiljø rundt seg og får anledning til å produsere kunst. Situasjonen i Oslo er fortsatt ikke bra, det er høye priser og et vanskelig marked. I Stockholm har man, i tillegg til kommunale atelierer, en atelierstøtte til privat atelierleie. Det er et eksempel å følge.

– Og hva setter du mest pris på? – Norge har et veldig aktivt kunstmiljø, og jeg setter pris på de mange kunstnerdrevne utstillingsstedene.

– Hvilken utstilling har gjort sterkt inntrykk på deg i det siste? – John Cage-utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter var veldig fin. Han hadde, og har fortsatt, stor innflytelse. Det var mange andre perler der også, alt fra Andy Warhol, Ellsworth Kelly og Robert Rauschenberg til Walter de Maria.
– På Temporäre Kunsthalle i vinter så jeg Zeigen, An Audiotour through Berlin, en utstilling kuratert av Karin Sander med lydverk av 566 kunstnere basert i Berlin. Du kom inn i et nærmest tomt utstillingsrom, og fikk utdelt en audioguide hvor hver enkelt kunstner hadde en gjentolkning av et eget arbeid. Så beveget du deg rundt i rommet sammen med mange andre, og kunne lytte deg fram og på den måten se for deg alle arbeidene.

– Er det noen kunstnere du er spesielt opptatt av?
– Jeg har nettopp oppdaget 78 år gamle Channa Horwitz. Hun har arbeidet med tegning siden 1960-tallet og arbeider helt konseptuelt, og med komposisjon av tid. Hun tar utgangspunkt i tall, systemer og mønstre i veldig systematiske og fine tegninger, og kan sammenliknes med Sol LeWitt. Det var fint å oppdage en kunstner fra den generasjonen som jeg ikke hadde hørt om fra før. Hun har en separatutstilling nå, i Kunstsaele i Berlin.

– Hvilke andre kulturelle uttrykk interesserer deg?
– Det som har opptatt meg mest av andre uttrykk er litteratur, kanskje spesielt konseptuell poesi som Simon Morris og Kenneth Goldsmith. Jeg er interessert i metoden deres, hvordan de tenker rundt tekst. Goldsmiths Day er en mekanisk avskrift av alt av tekst i New York Times. Hver lille notis, eller billedtekst, alt er med og i én og samme font.