I oktober ga kulturminister Anniken Huitfeldt tydelig beskjed om at hun nå vil legge om hele ordningen med garantert minsteinntekt (GI) til kunstnere. Dette skjedde på et møte hvor Kunstnernettverket var invitert. Kunstnernettverket er en samling av 20 landsomfattende kunstnerorganisasjoner, inkludert NBK. Hun ba Kunstnernettverket om å bli enige om et felles forslag. Det har de jobbet med i hele høst.
– Vi svettet litt da vi fikk denne beskjeden. Men målet har vært å få alle kunstnerorganisasjonene til å enes om en god løsning for GI, og vi mener at vi har fått til noe stort, sier Lise Stang Lund og Anne Oterholm, som sitter i arbeidsutvalget i Kunstnernettverket.

Ingen bønn
Endringene i GI har vært på trappene lenge. I stortingsmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 (2003) bestemte Stortinget at GI på sikt skal erstattes med arbeidsstipender. Dette ble videre understøttet av Løkenutvalgets rapport i 2008. Siden 2003 har 20 GI-hjemler blitt konvertert til arbeidsstipender, men nå er det ikke lenger noen bønn: Huitfeldt vil ha en varig endring.

Nytt forslag
Både Anne Oterholm og Lise Stang Lund i Kunstnernettverkets arbeidsutvalg innrømmer at de ble tatt litt på senga over Huitfeldts bastante holdning i oktober.
– Men vi bestemte oss raskt for å gå i dialog med henne, og skjønte at vi måtte komme med noen alternativer hvis vi skulle få noen påvirkning på den nye ordningen, sier Oterholm. 30. november leverte Kunstnernettverket sitt forslag til alternativ løsning.

De ser for seg en todelt ordning: Et lengre arbeidsstipend for etablerte kunstnere og et eget seniorstipend for yrkesaktive kunstnere over 57 år. Nettverket har ikke blitt enige om hvor mange år disse stipendene skal vare, men er tydelige på at de må være lengre enn vanlige arbeidsstipender.
– Det er prematurt å konkretisere lengdene på disse stipendene, men vi opplever å ha fått gode tilbakemeldinger fra departementet på selve strukturen i skissen, sier Lise Stang Lund.

Anne Oterholm sier at det viktigste for nettverket nettopp har vært å skape en forståelse for at GI ikke kan erstattes av femårige arbeidsstipender, slik hun opplever at mange politikere vil:
– En ny ordning må være mer langsiktig enn det. Noen diskuterer for eksempel tiårige arbeidsstipend med mulighet for fem års forlengelse. Kunstnernettverket som helhet har ikke så langt noe felles syn på hvilke tall som ville være de riktige.

– Hvorfor vil dere ha to ordninger?

– Vi synes det er viktig at det finnes en egen ordning for seniorsøkerne. Det er ikke sikkert at 58-åringene vinner kampen mot de hotte 38-åringene, og derfor må vi ha en ordning der de heller konkurrerer med hverandre, sier Stang Lund.

De forteller også at forlengelsesmekanismene i seniorstipendet skal være snillere, da det skal legges vekt på aktivitet, og ikke kunstfaglig vurdering. Ved tildeling første gang vil det riktignok være like strenge kriterier som ved dagens GI, påpeker de.

Setter på bremsen
I januar ble det klart at NBK ikke lenger støtter Kunstnernettverkets forslag og at de nå trekker seg ut av GI-samarbeidet. Hilde Rognskog, leder i NBK, forteller at dette både skjer fordi NBK trenger tid til å behandle saken i grunnorganisasjonene, men også fordi de mener at nettverkets arbeidsutvalg i møte med Huitfeldt, og i media, har frontet at nettverket går inn for tiårige arbeidsstipender. Dette støtter ikke NBK, som nettopp sørget for at lengden på stipendene ikke ble tallfestet i forslaget som ble sendt til departementet.
– Vi trekker oss ikke ut av Kunstnernettverket, men ut av samarbeidet om GI. Vi mener at et tiårig arbeidsstipend ikke ivaretar den langsiktigheten som ligger i dagens GI, og vi kan ikke gå inn for en dårligere løsning enn den vi har i dag. Vi har vært positive til å enes om et felles forslag, men er ikke enige i alternativene, sier Rognskog.

Et annet ankepunkt for NBK er at de trenger tid til å forankre eventuelle endringer i organisasjonen.
– Hadde jeg gått inn for dette forslaget uten å forankre det bredt så hadde jeg gjort en utilgivelig feil, og måtte ha gått på dagen, mener Rognskog.

– Hvorfor er det vanskeligere for NBK å gå inn for dette enn det er for de andre organisasjonene i nettverket?

– NBK er en demokratisk organisasjon med mange grunnorganisasjoner og mange stemmer. Derfor trenger vi tid til å behandle dette på en ordentlig måte. Vi er også den kunstnerorganisasjonen som blir mest berørt av dette i og med at det er billedkunstnerne som har flest GI-er, svarer Rognskog.

Oterholm og Stang Lund mener på sin side at de har behandlet dette godt nok hos seg via sine styrer. Stang Lund, som er leder av Norske Kunsthåndverkere (NK), forteller at hun har hatt en tett prosess med regionlederne og styret i NK, og at hun har holdt dem oppdatert på skisser og møter underveis. Hun forteller også at medlemsmassen ble fullt orientert om prosessen og forslagene i NKs medlemsblad utsendt før jul.
– Dette er ikke noen lettere sak i NK enn NBK. GI er en bærebjelke for kunsthåndverkere også, 11-12 prosent av medlemsmassen vår har GI i dag, sier Stang Lund.

Fortsetter kampen for GI
Rognskog sier at NBK nå vil bruke de nærmeste månedene på å utrede flere forskjellige forslag til hvordan GI kan se ut i framtiden. Hun sier at GI vil bli en sak på neste ledermøte, der alle grunnorganisasjonene i NBK skal møtes. Det er foreløpig ikke satt noe tidspunkt for dette møtet.

– Du frykter ikke at dette vil sette NBK på sidelinjen av forhandlingene som nå pågår?

– Jeg opplever ikke at vi er i forhandlinger. Kunstnernettverkets innspill til Huitfeldt om omlegging av GI er ikke forhandlinger. I så fall er Kunstnernettverket uklar om sitt mandat. Det Kunstnernettverket kunne enes om var et ikke-tallfestet forslag til omlegging. I dette lå det også et tydelig forbehold om at organisasjonene hver for seg må ta stilling til det endelige forslaget når det kommer fra departementet. Det NBK skal forholde seg til er skriftlige stortingsmeldinger, utredninger og høringsuttalelser. Her må argumentene for omlegging komme klart frem, slik at vi kan møte disse på en saklig måte, svarer Rognskog.

– Kommer NBK fortsatt til å kjempe for en bevaring av dagens GI?

– Vi gikk inn i Kunstnernettverket med et mål om å forsvare GI ved å se på avkortningsreglene og øke størrelsen på GI. Det var vårt mandat, alt utover dette må forankres hos våre medlemmer først, sier Rognskog.

Hun sier også at hun nå opplever at NBKs medlemmer ikke vil at de skal gi opp kampen om å utbedre den eksisterende GI-ordningen:
– Etter at Kulturkomiteen tok bort ytterligere ti GI-er i årets statsbudsjett har vi sett et stort engasjement blant norske billedkunstnere for å bevare dagens GI. Og på det åpne debattmøtet vi holdt 21. januar på Kunstnernes Hus kom det tydelige signaler fra medlemsmassen vår om det samme. Så vi føler at vi har fått en klar bekreftelse på at organisasjonen og norske kunstnere fortsatt vil kjempe for GI, avslutter lederen.

Urealistisk
Oterholm og Stang Lund i Kunstnernettverkets arbeidsutvalg sier at de også hadde villet jobbe for en utbedring av allerede eksisterende ordning dersom de så dette som en mulighet. De mener derimot at Huitfeldt har vært helt tydelig på at dette ikke er aktuelt.
– Alternativet, slik vi ser det, er utfasing til vanlige arbeidsstipender, og det mener vi er en dårlig løsning. Derfor har vårt hovedmål vært å komme fram til en mer langsiktig ordning vi kan leve med, sier Oterholm.

– Hvordan vurderer dere det nye forslaget opp mot dagens GI?

– Den mister jo noe av dette livslange løpet som ligger i GI, men til gjengjeld kan man tjene så mye man vil, svarer Oterholm.
– Jeg mener at vårt forslag er bedre enn dagens GI. Mange kunstnere har noen inntektstopper, men så kan det bli langvarige tørkeperioder og da får man avkortning på sitt verste to år etterpå, legger Stang Lund til.

– Hvorfor er det ikke mulig å overbevise Huitfeldt om å fjerne avkortningen i den ordningen som allerede finnes?

– Et samlet storting står bak å ville fjerne GI, og den politiske viljen til å bruke mer penger på GI enn det man allerede gjør i dag opplever vi som ikke-eksisterende. Med en ny ordning derimot, er det større håp om mer bevilgninger til feltet, mener Oterholm.

Stang Lund legger til at den nye ordningen også er bedre fordi den vil komme flere til gode. – I dag er det cirka 88 prosent av kunsthåndverkerne som ikke har GI, så denne nye ordningen vil jo gi alle disse større søkermuligheter.

Gjør dialogen vanskeligere
Stang Lund og Oterholm synes det er synd at NBK nå trekker seg fra hele forslaget, og fra det felles arbeidet.
– På møtet i Kunstnernettverket i november, der alle organisasjonene ble enige om det endelige forslaget, framstod NBK som veldig tydelige. De gav klart uttrykk for at de ville ha dialog og at de kunne være med på den skissen som forelå. De kom også med spesifikke endringsforslag som førte til at vi for eksempel ikke tallfestet lengdene på stipendene. Nå sier de at prosessen i egen organisasjon har en annen tidshorisont enn det vi mener at NBK har gitt uttrykk for tidligere. Det gjør dialogen med Huitfeldt vanskeligere enn den hadde behøvd å være for de andre kunstnerorganisasjonene, sier Stang Lund.

Burde ha trukket seg før
I Klassekampen 10. januar kritiserte NBK departementet for å ha forholdt seg til Kunstnernettverket framfor den enkelte fagorganisasjon. Oterholm og Stang Lund frykter nå at dette kan velte hele forslaget og skade Huitfeldts forhold til Kunstnernettverket i framtiden.
– Hvis NBK hadde meldt seg ut av samarbeidet tidligere kunne vi som enkeltorganisasjoner stått sammen om dette forslaget fra begynnelsen av. Når de ikke gjorde det og kommer med kritikk i etterkant, står vi i fare for ikke å framstå som troverdige samtalepartnere, mener Oterholm.

Rognskog sier at de ikke kunne gjort noe annerledes:
– Det var en ny virkelighet som ble presentert fra ministeren i oktober, og helt klart utover mitt og styret sitt mandat. NBK er en stor og sein organisasjon som trenger tid til å behandle så omfattende omlegginger. Sånn er realitetene, forsvarer Rognskog.

Rognskog presiserer at NBK ikke går ut at Kunstnernettverket, men at de vil samarbeide i saker der det fortsatt er konsensus.

Nye samtaler
Kulturminister Anniken Huitfeldt har ikke stilt seg til disposisjon for å gjøre rede for hvorfor man skal endre dagens ordning. Statssekretær i Kulturdepartementet Lubna Jaffery kan riktignok bekrefte at de nå ønsker å følge opp Stortingets vedtak fra 2003. Hun sier til Billedkunst at deres hovedinnsigelse mot dagens GI-reglement er at det i praksis er lite lønnsomt for kunstnere å ha egeninntekter eller å selge kunsten sin.
– Arbeidsstipender av en viss varighet gir den forutsigbarheten som kunstnere trenger i perioder uten inntekter, samtidig som det er en fleksibel ordning som vil komme langt flere kunstnere til gode enn det GI gjør i dag. Kunstnere som mottar arbeidsstipender vil heller ikke bli «straffet» for å ha egeninntekter. Vi mener derfor at en gradvis omlegging fra GI til flere arbeidsstipender vil tilrettelegge bedre for kunstnerisk produksjon under dagens ordning, sier Jaffery.

Hun poengterer at ingen som har garantiinntekt i dag vil miste denne.
– Vi er fortsatt inne i en prosess for å finne de beste ordningene. Arbeidsstipender av ulik varighet er én type stipend som mange kunstnere vil kunne søke på, men vi vurderer også om det er behov for å opprette nye ordninger. Omleggingen vil bli foretatt i dialog med kunstnerorganisasjonene, sier Jaffery.

– Har dere forståelse for at NBK ikke føler seg tilstrekkelig hørt i denne saken?

– Departementet har hatt en løpende dialog med aktørene på kunstfeltet i hele prosessen og ønsker å ha det også videre framover. Kunstnernettverket, som blant annet representerer NBK, har vært i møter med departementet. NBK har dessuten deltatt på innspillskonferanse til den kommende stortingsmeldingen om visuell kunst, og har også kommet med skriftlig innspill til meldingen, avslutter Jaffrey.

Relaterte artikler:

Stortinget er klare: GI skal bort Delte meninger om GI