|
Innertier for Marta Kuzma og norsk billedkunst
Ingvill Henmo, 19.06.2012, No.4
Uansett hva man måtte mene om Marta Kuzmas måte å
drive OCA på; dette kan hun. Å få så mange norske kunstnere
med i dOCUMENTA (13) som i år, er en bragd.
I utstillingens 57-årige historie har få norske kunstnere
deltatt tidligere: Rolf Nesch i 1955, Anna-Eva Bergman
i 1959, Edvard Munch i 1964, Olav Christopher Jenssen
i 1992 og Wenche Mühleisen i et tilgrensende program i
1982. Den norske deltakelsen er derfor overraskende bred i
år: Hannah Ryggens billedtepper har fått en prominent plass
i rotunden i andre etasje i Fridericianum, ett av de mest sentrale
byggene, og Arne Nordheims Vevnad ble fremført her
hele den første uken. Toril Johannessen viser en installasjon
i et eget rom i Ottoneum. Aase Texmon Ryghs skulpturer
troner i inngangspartiet samme sted og møter alle
som tar turen inn. Matias Faldbakken viser Untitled (Book
Sculpture) både i ungdoms- og sentralbiblioteket. I tillegg
deltar flere andre norske bidragsytere i seminarer og happenings
under utstillingen, blant dem Sidsel Tolaas (les kritikk
av utstillingen side 50).
Documenta ble besøkt av 750 000 i 2007, og i år er det
ventet enda flere. Å stille ut her betyr derfor en stor synliggjøring
for en kunstner. Når Kuzma, gjennom sin sentrale
posisjon i staben til kurator Carolyn Christov-Bakargiev
har promotert norsk kunst fram til deltakelse, er det et
kjærkomment løft for norsk billedkunst. OCAs hovedoppgave
er, slik det står i statuttene, å øke og profesjonalisere
norsk deltakelse i internasjonalt
samarbeid på billedkunstområdet.
Dette skal skje blant annet ved
å sørge for norsk deltakelse på
viktige biennaler. Nå har Kuzma
gjort nettopp dette – og det på en
måte det vil være vanskelig å gjøre
henne etter.
Marta Kuzma og OCA har i løpet av de siste årene høstet
mye kritikk, som har blitt dekket av en rekke medier,
blant annet Billedkunst. I den ferske stortingsmeldingen om
visuell kunst har departementet merket seg kritikken, og
referer den slik: OCA har for smalt nedslagsfelt, det knytter
seg til et bestemt miljø i samtidskunsten og har for mange
egenproduksjoner. Det går ut over støtten til norske kunstnere
i utlandet. De samarbeider for lite med andre norske
kunstinstitusjoner.
Det står videre at departementet er seg bevisst disse signalene,
men nyanserer og imøtegår deler av kritikken. Det
er viktig at OCA har kunstfaglig frihet, står det.
Meldingen foreslår som tiltak at budsjettet til OCAs
internasjonale formidlingsvirksomhet skal styrkes. Med
årets norske deltakelse i dOCUMENTA har Marta Kuzma
lagt inn en solid søknad for at så skal skje.
|