Forventningene til den nye stortingsmeldingen har vært store. Det rødgrønne Kulturløftet I og II har prioritert film, musikk og scenekunst, mens tilskuddene til foto, kunsthåndverk og billedkunst har vært beskjeden. Kulturminister Anniken Huitfeldt sier at det nå er den visuelle kunsten sin tur, og hun mener at meldingen innebærer den største satsningen på dette feltet noen sinne.

Hovedtrekkene
Om statsråden har rett vil først vise seg i statsbudsjettene framover. Men det later til å være stor enighet i feltet om at det er mange gode forslag i meldingen: Stipendene skal styrkes, vederlagsordningen bedres og Kulturdepartementet vil sette i gang et pilotprosjekt om utstillingshonorar. Et annet hovedpunkt i meldingen er å styrke visningsarenaene, blant annet gjennom å opprette en egen arrangørstøtteordning under kulturrådet.

Nasjonalmuseet trekkes frem som ett av de store satsingsområdene, og Huitfeldt tror på en «operaeffekt» når det nye museet står ferdig om noen år. De øvrige museene loves også økte bevilgninger, blant annet til digitalisering. Av mer omstridte forslag er utfasingen av GI til lange arbeidsstipender og en mulig omlegging av stipendtildelingene.

Bedre inntekter i sikte
NBKs styreleder, Hilde Rognskog, kaller stortingsmeldingen en milepæl.

– Departementet har lyttet til våre krav og meldingen viser forståelse for mange av de utfordringene kunstnere står overfor. Det viktigste er bekreftelsen på at det må gjøres noe med vederlagsordningen og honorarpraksis, sier Rognskog.

Departementet vil foreta en revisjon og en utvidelse av avtalen om utstillingsvederlag, som ikke har vært reforhandlet siden slutten av 80-tallet. De vil også iverksette et pilotprosjekt for utstillingshonorar på statsstøttede visningssteder. Meldingen sier riktignok ikke noe om hvordan noe av dette skal gjennomføres. Lise Stang Lund, leder av Norske Kunsthåndverkere (NK), sier at kunstnerorganisasjonene er i god dialog med departementet om mulige løsninger.

– Vi trenger en stor reform på dette området. Selv om det fortsatt gjenstår mange avklaringer på hvordan dette skal løses praktisk, har vi nå fått et prinsipielt gjennomslag for å få slutt på all gratisjobbingen. Departementet bekrefter med denne meldingen at arbeidsinnsats og honorar skal være en sentral faktor i kunstproduksjon, sier Stang Lund.

Leder av Unge Kunstneres Samfund (UKS), Marianne Hurum, synes også at det er en positiv tone gjennom hele meldingen og en tydelig forståelse for billedkunstnernes situasjon.

– De som har skrevet meldingen, har tydelig skjønt at kunstnere bruker alle midlene på produksjon og ikke sitter igjen med noe til lønn. De har forstått alvoret i tallene fra levekårsundersøkelsen der billedkunstnerne kommer aller verst ut, sier Hurum.

Hun mener at det lenge har vært et moralsk tabu å snakke om lønn i billedkunstfeltet. Hun trekker blant annet fram at billedkunstnerne er de eneste i kunstfeltet som ikke fører opp honorar til seg selv når de søker støtte i kulturrådet.

– Jeg er glad for at dette nå er endret og at spørsmål om inntekt kommer i fokus, påpeker hun.

Ny arrangørstøtteordning
En av de største nyhetene i meldingen er opprettelsen av en helt ny arrangørstøtteordning under Norsk kulturfond. Denne vil rette seg mot alle typer institusjoner og skal blant annet bidra til å bedre driften av det frie feltet, kunstforeningene, kunstfestivalene og kunsthallene.

– Dette er så utrolig bra! Det er et stort behov for å styrke det mangfoldet som finnes av visningsmuligheter i Norge, sier Hilde Rognskog.

Institusjonene skal også kunne søke om midler til særlig betydningsfulle utstillinger og internasjonale samarbeidsprosjekter i Norge. Det er Norsk kulturråd som skal administrere ordningen. Solveig Øvstebø, direktør for Bergen Kunsthall og medlem i kulturrådet, tror at arrangørstøtten vil gi et viktig løft til billedkunsten.

Den nye arrangørstøtten skal gi både små og store kunstarenaer bedre produksjonsmidler og vil bety en utviding av hele billedkunstscenen. Det vil også være veldig bra for utstillerne når leddet som kan gi honorarer og støtte til produksjon, blir styrket, sier Øvstebø.

Stortingsmeldingen presiserer at tilskuddene til den visuelle kunsten har vært mye lavere enn for de andre kunstfeltene. Inntil nå har det visuelle feltet vært det eneste der arrangører bare har kunnet søke om ettårige prosjekttilskudd.

Utstillingsstipendet
Departementet varsler også at de vil gjøre endringer i utstillingsstipendet som i dag administreres av kulturrådet. Nå kan man søke om maks 50 000 per utstilling, og man kan ikke sette opp eget honorar.

– Vi har fått gehør for at dagens maksbeløp må betraktelig opp og kommer til å jobbe for at det ikke skal være noe tak i det hele tatt. I tillegg må kunstnere også kunne sette opp honorar til seg selv, som med prosjektstøtten, og jeg opplever at de også her er enige med oss, sier Lise Stang Lund i NK.

– Videre lover de at den samlede potten skal økes kraftig, og det er jo veldig bra, legger hun til. Departementet foreslår også at ordningen med utstillingsstipend skal flyttes fra kulturrådet til landets 15 kunstnersentre.

– Jeg tror dette kan være løsningen på et stort problem, sier Stang Lund og forklarer at de også har slitt med å finne ut hvordan man skal få til bedre honorar- og vederlagsordninger på de ikke-statlige visningsstedene.

– Vi har fått klar beskjed fra departementet om at de ikke kan pålegge de ikke-statlige arenaene å følge vederlagsordningen. Et forslag nå vil for eksempel være at utstillingsstipendet skal gå til de kunstnerne som stiller ut på de visningsstedene som ikke får statsstøtte, som de kommunale, fylkeskommunale eller private, og så får vi en egen ordning med honorar og vederlag for alle de som stiller ut på de statlige, sier hun.

De kunstnerdrevne Kunstforeningene får også løfter om bedre tider. Departementet skriver at kunstforeningene er en viktig aktør og ressurs i den landsdekkende kunstformidlingen og presiserer at mange av dem i dag er klart underfinansierte. Styreleder i Norske Kunstforeninger, Trine Hjertholm, er veldig glad for den store anerkjennelsen av landets 180 kunstforeninger.

– Vi er i hovedsak ikke-kommersielle visningsarenaer, og de aller fleste drives i stor grad på frivillig basis. Nå håper vi å få midler til en styrking av driften og en videre profesjonalisering og at det blir muligheter for ansettelser på sikt, sier hun.

Hun er også veldig glad for at kunsthallene trekkes frem som et satsningsområde.

– Flere av de store kunstforeningene jobber for å bli kunsthaller, og med økte tilskudd kan disse få muligheten til å befeste sin posisjon og utvikle seg i mye større grad, sier Hjertholm.

Gode foto-nyheter
Fotokunst skal også tilgodeses framover. Departementet skriver at det er en vesentlig aktivitetsøkning innenfor kamerabasert kunst og at dette i liten grad er fulgt opp med økonomiske midler. De ønsker blant annet å satse på fotoboken.

– Det er spesielt gledelig at vårt initiativ om en egen innkjøpsordning for fotobøker er tatt med som et eget punkt i de foreslåtte satsningsområdene, skriver Foreningen Frie Fotografer (FFF) i en pressemelding. Departementet foreslår at en eventuell innkjøpsordning bør romme ti titler i året og at antall innkjøpte fotobøker på sikt bør ligge på linje med innkjøpsordningene for barne- og ungdomslitteratur, med 1550 innkjøpte eksemplarer.

Marte Aas, nyvalgt styreleder i Fotogalleriet, er også svært fornøyd med at departementet i tillegg vurderer å øke støtten til galleriet.

– Dette er noe vi har jobbet målrettet for. Utfordringene for Fotogalleriet i dag er at vi kun har støtte til drift, men ingen midler til å produsere utstillinger. Det at departementet nå ønsker å bedre produksjonsvilkårene for mange av de mindre kunstnerdrevne visningsarenaene er et svært positivt signal, sier hun.

OCA
Departementet skriver at det er et stadig økende antall søknader om internasjonal deltagelse hos kulturrådet. De mener at dette kan være et signal om at Office for Contemporary Art (OCA) kan ha for knappe midler. De ønsker derfor å vurdere om OCAs internasjonale formidlingsvirksomhet skal styrkes. Departementet ønsker også en klargjøring av rollefordelingen mellom kulturrådet og OCA. I tillegg vil de prioritere støtte til internasjonale samarbeidsprosjekter i Norge ved en egen avsetning innenfor Kulturfondet.

Videre skriver departementet at de er klar over kritikken som har vært rettet mot OCA, hvor de sies å ha for smalt nedslagsfelt og at de knytter seg til et bestemt miljø i samtidskunsten. Departementet mener derfor at det kan være nødvendig for OCA å skape større legitimitet i miljøet.

Mangler næringsperspektiv
En av dem som har vært tydelig ute og kritisert meldingen er Nicolai Strøm- Olsen, redaktør for Kunstforum. Han etterlyser en mer helhetlig tankegang fra departementet og sier at meldingen ser kunstfeltet kun gjennom blikket til de institusjonene som mottar offentlig støtte.

– Det er mye i kunstbransjen som også er næring, så her glemmer man en stor del av feltet. Hvorfor er det for eksempel så lav deltagelse av norske kunstnere på de store kunstmessene? Jeg skulle gjerne sett at departementet tok for seg den delen av kulturlivet som er næring, ikke bare at næringslivet skal sponse kunsten, sier han. Strøm-Olsen har en rekke eksempler på momenter som kunne vært adressert i meldingen.

– Hvis man ønsker flere kunstsamlere, så må man jo se på hvordan man skal få til det. Bør man innføre skattelettelser, eller kan det finnes andre tiltak? Og kan vi gjøre noe med tollen på kunst i Norge? Det er ikke toll på kunst innenfor EU. Eller kan man gjøre noe med kulturmomsen sånn at ikke bare de statlige museene, men også galleriene, kan skrive av moms? Dette er bare noen av tingene jeg mener de kunne ha vurdert, sier han.

Det er ikke bare Strøm-Olsen som etterlyser flere konkrete tiltak fra departementet. De fleste Billedkunst har snakket med, er enige om at meldingen gir en grundig og god beskrivelse av feltet, men poengterer at mange av forslagene fortsatt er på skissestadiet.

– Vårt mål er at de ordningene som foreslås i meldingen kommer på plass før denne regjeringen går av, så her har vi som kunstnerorganisasjoner en stor jobb å gjøre, sier Stang Lund i NK. Rognskog i NBK kan avsløre at de er på god vei.

For første gang har alle kunstnerorganisasjonene for de visuelle kunstnerne, NBK, NK, FFF, SDS og UKS, gått sammen om å lage budsjettinnspill til regjeringen. Nå håper vi å se noen skikkelig tall i neste års statsbudsjett, sier hun.