• Prosjektmidlene bør økes i større grad enn hva kunstplanen foreslår, mener Arne Rygg, Bildende Kunstneres Forening Hordaland.

Bredt løft for Bergens kunstliv

Av: Grethe Melby

Publisert:

Utgave: 5/2007

Del: 

Et enstemmig bystyre i Bergen har gått inn for en ny kunstplan. Det ligger an til et bredt løft for Bergens kunstliv. I tillegg er det duket for biennale i 2009.

I planen som ble vedtatt i bystyret i juni, ser man for seg en budsjettmessig økning med 70 millioner kroner til det profesjonelle kunstlivet. Totalt vil man komme opp i 104 millioner kommunale kroner til kunstfeltet i 2017. I en flertallsmerknad til bystyrevedtaket legges det til at Bergen kommune i tillegg må arbeide for at en større andel av det statlige kulturløftet kommer Bergen til gode.

Nytt system for tilskudd
Med kunstplanen innføres et nytt system for tilskuddsmidler. Postene vil blant annet være åpne prosjektmidler, gi støtte til treårig drift samt tilskudd til produksjonslokaler. Det vil også tildeles arrangementsstipender, pluss at Bergen kommune vil være den første kommunen i landet som deler ut arbeidsstipender som skal tilsvare de statlige stipendene.
Den treårige driftsstøtten kan gå til kuratorvirksomhet eller kunstnerstyrte gallerier. Nye tilskudd skal støtte bygging av atelierer, dersom det blir tatt initiativ fra kunstnermiljøene selv. I planen er det også satt av poster for talentutvikling, kunstkritikk og kommentarvirksomhet. Vesentlig er det dog at gjennomføringen av den ambisiøse planen vil avhenge av kommunens budsjetter – kunstnerne bør følge med på den konkrete gjennomføringen av planen i årene fremover.

Markant lokalpolitikk
Kunstplanen inngår i en rekke planer for de ulike deler av Bergens kulturpolitikk, der det overordnede målet er at Bergen skal bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017. I kunstplanen legges det vekt på at kunstfeltet er å forstå som en identitetsbygger for en mangfoldig by. Gjennom sin kunstpolitikk skal kommunen sikre kunstnerisk frihet og uavhengighet, og bidra til en markant bedring av vilkårene for kunsten og for skapende og utøvende kunstnere.
Planen er en oppfølger til Handlingsplan for kunst og kunstnere i Kulturbyen Bergen, en plan for det profesjonelle kunstfeltet, som ble vedtatt av Bergen bystyre i 1997. Den forrige planen var langt på vei en videreforedling av Kunstnernes veiplan, som ble til etter initiativ fra de profesjonelle kulturarbeiderne i Bergen. På begynnelsen av 90-tallet fryktet disse at det profesjonelle kunst- og kulturlivet kun skulle ende opp som et komma på kommunens kulturplan, mens lokalpolitikerne mente de gjorde nok ved å satse på musikkorpsene og fotballaget Brann.
I planen er det lagt opp til en internasjonal biennale for samtidskunst i 2009. Dette forslaget har blitt godt mottatt av byens kunstmiljø. Samtidig understreker Åshild Grana ved USF Verftet og Solveig Øvstebø ved Bergen Kunsthall overfor Bergens Tidende at dersom biennalen skal holde et høyt kunstnerisk nivå, må arbeidet settes i gang snarest.

Det frie feltet fortsatt svakest
Arne Rygg, leder i Bildende Kunstneres Forening Hordaland, stiller seg positiv både til biennalen og til det brede løftet bystyret legger opp til med kunstplanen. Han setter også pris på at man viser forståelse for at det er forskjeller i forhold til både målsetninger og økonomi mellom ulike felt ved å lage en egen plan for kunstfeltet:
– Samtidig er det viktig for oss å understreke at evalueringen av den forrige kunstplanen viste at den enkelte kunstner ble den tapende part overfor større institusjoner og festivaler. For den enkelte kunstner er det fortsatt vanskelig å livnære seg av kunstnerisk virksomhet, og vi mener at planen burde ta høyde for at man tar igjen det som det frie feltet tapte i forrige runde. De frie prosjektmidlene er budsjettert med økning kun de tre første årene av de ti årene planen skal dekke! Da de aller fleste utstillinger og prosjekter i dag er underfinansierte, er det behov for at disse midlene økes videre. Da kan prosjektene gi rom for å ta ut et normalt honorar eller vederlag og muliggjøre større aktivitet, sier Rygg.