Krigskunst

Av: Thomas Hervard

Publisert:

Utgave: 5/2007

Del: 

Gjennom historien har kunstnere glorifisert krigen i sine kunstverk, eller kanskje til og med selv tegnet krigsmaskiner og festningsverker slik Leonardo da Vinci og Michelangelo gjorde for de italienske renessansefyrstene. I dag er det helt marginale kunstnere som føler seg bekvemme med å heroisere krigen på oppdrag fra de som styrer.

dictionaryofwar.org er et tverrfaglig samarbeids-prosjekt der kunstnere, akademikere og aktivister har diskutert 100 begreper som kan hjelpe oss til å forstå og ikke minst kritisere vår tids former for krig. Velkjente militære termer som «kamuflasje» eller «territorium» har blitt tilført ny mening, og den nye virkeligheten har også gjort det nødvendig å skape helt nye begreper som «persepsjonsangrep» og «rhizomatisk manøver». Prosjektet tok form av en serie konferanser og diskusjoner i Frankfurt, München, Graz og Berlin, gjennom hele 2006 og begynnelsen av 2007. Formen er temmelig akademisk, og videoopptak av de ulike foredragene presenteres på prosjektets noe asketiske nettsted. Her er det innholdet som teller, men så er det også noen av vår tids skarpeste hjerner som har samlet seg om arbeidet med ordboken.

Den amerikanske marinen har gjennom historien engasjert en mengde kunstnere og presenterer deler av sin kunstsamling på www.history.navy.mil/branches/org6-2.htm. Marinen ser ikke ut til å være særlig dristig i sine estetiske preferanser, selv om den ellers er svært så avantgarde i sin sans for siste nytt i rakettsystemer og satelittnavigering. Akvarellene og oljemaleriene fra den første atomprøvesprengingen på Bikini-øyene i 1949 er vel blant de mest oppsiktsvekkende av kunstverkene. Kunstnerne nærmer seg popkunsten med sine glade optimistiske farger, og den abstrakte ekspresjonismen i sine forsøk på å fange den stadig skiftende formen til atomsoppen. Kan man ane en fortrengt uro og manisk repetisjonstvang i en av seriene der den samme fotorealistiske atomsoppen får identisk lik form men ulike farger? Flere av disse bildene virker mer samtidige enn det mange seriøse amerikanske kunstnere klarte å male på samme tid.

subtopia.blogspot.com er bloggen til kunstneren, fotografen og skribenten Bryan Finoki, og er ment som en «feltguide til militær urbanisme». Subtopia utforsker og kritiserer de nye arkitektoniske formene som produseres av statlige voldsapparater, men også av de ulike private sikkerhetsselskapene som både erstatter gamle og fyller nye behov for kontroll og voldsmakt i en høyteknologisk og globalisert verden. Finoki beskriver seg selv som en fyr som «bare er besatt av arkitektur», og til daglig er han redaksjonsmedlem og skribent i arkitekturmagasinet Archinect med nettstedet www.archinect.com. Både Archinect og Subtopia er bastarder som ikke lett lar seg plassere i én enkelt fagdisiplin, der kunstutstillinger kan omtales side om side med fengselsarkitektur i Bagdad eller den grafiske formgivningen av logoene til ulike terroristgrupper.

På adressen www.gasl.org/refbib/Goya__Guerra.pdf finnes Francisco Goyas Los desastres de la guerra, eller Krigens redsler, der han gjennom 83 etsninger skildrer Napoleonskrigen i Spania. Goya, som først hadde hilst Napoleons tropper velkommen, ble snart skuffet. I stedet for rasjonalisme og opplysning opplevde Spania terror og bestialitet. Nettstedet er i ferd med å digitalisere og gjøre tilgjengelig alle bøkene i biblioteket til den tyske forfatteren Arno Schmitt. Denne pessimisten, som hadde opplevd Det Tredje Riket, beskrev sitt utopia som en tom verden etter dommedag. Hele Krigens redsler er gjengitt på nettstedet, og disse dystre og urovekkende bildene er kanskje de mest overbevisende skildringene av krigens vesen som noensinne er blitt laget.