Djupedal vil ikke møte KHIB om Snøhetta

Av: Grethe Melby

Publisert:

Utgave: 4/2006

Del: 

Selv om bergenserne ønsker å realisere Snøhettas plan for ny kunsthøgskole i Bergen, vil ikke kunnskapsministeren høre. Han har allerede bestemt seg.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke møte ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) for å drøfte situasjonen omkring arkitektkontoret Snøhettas forslag til ny kunsthøgskole i Bergen. Den 6. april 2006 ba et enstemmig styre ved KHiB om et møte med den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet (KD).
I brevet til KD pekte styret på at arkitektkonkurransen la vekt på at bygget skulle være et «signalbygg». Styret stiller seg derfor uforstående til at bygget plutselig blir omtalt som «et helt alminnelig høgskolebygg». Så langt har henvendelsen blitt møtt med taushet.

Uenige om pris
Overfor Bergens Tidene (BT) hevdet Djupedal i mai at skolen blir for dyr, med «en kvadratmeterpris som er nesten 50 prosent høyere enn for andre byggeprosjekt». Ministeren la til at Høgskolen og Universitetet i Bergen «vil bli rasende» dersom bygget realiseres.
Etter hva Billedkunst erfarer, er det ingen ved disse institusjonene som vil stå inne for ministerens beskrivelse av deres temperament. Ved KHiB er kvadratmeterprisen beregnet til 39 429 kr. Denne sammenlignes med Odontologisk fakultet ved universitetet, med en kvadratmeterpris på 38 252 kr.
Lokalpolitikere fra både Ap og SV har kastet seg inn for å påvirke sine medlemmer i regjeringen. Det samme har Bergens Næringsråd gjort. Stortingsrepresentant Ågot Valle fra SV beskriver saken som beklagelig, og mener den viser at vi ikke lenger har noen statlig offentlig arkitekturpolitikk. Til høsten vil Valle reise en interpellasjon der dette etterlyses.
– Vi må ha en politikk som sørger for at vi får vist samtidens arkitektur for fremtidige generasjoner, understreker Valle.
Fungerende byrådsleder Henning Warloe fra Høyre håper fortsatt:
– Hvem har hørt om et offentlig bygg som ble billigere enn planlagt? spurte Warloe retorisk på et debattmøte om kulturbyen Bergens fremtid på Landmark 8. juni. I pausen ble det uttrykt bekymring blant publikum for hvordan en ny arkitektkonkurranse skal arte seg så lenge Norske Arkitekters Landsforbund ikke anbefaler sine medlemmer til å delta i en ny konkurranse.
På lederplass i BT spekuleres det i at sammenslåingen av Kunsthøgskolen i Oslo og manglende prestigebygg i Bergen vil bidra til at det fortsatt vil ligge mest prestisje i å ta kunstutdanning i Oslo, ettersom sentraliseringstendensen styrkes.

Reguleringsproblemer
I mars 2001 så man ingen problemer da Statsbygg fremmet forslag om å kjøpe den gamle Munck-tomten i Møllendalsveien 61 på 17 500 kvm. Bergen kommune, som nylig hadde avholdt en arealplankonkurranse for området, stilte seg positive til kjøpet.
Da en enstemmig jury kåret Snøhettas 1.1.promille som vinner, var reguleringsplanene fortsatt ikke på plass. Det vingeformede bygget ble møtt med lovord og begeistring, og det ble straks døpt av lokalavisene til «Concorden».
Men det skulle ikke gå lang tid før lokale grunneiere reagerte. De påpekte at takkonstruksjonens vingespiss strakk seg inn på deres eiendom, på et areal de ønsket å bygge høyhus på ni etasjer. Tomteeierne Tara Holding, Mølleneset AS og FG Eiendom gikk derfor til frontalangrep på juryen, som de hevdet visste at de måtte «stjele av annen manns grunn» da de gikk inn for Snøhettas forslag. Snøhettas forslag var det eneste som ikke holdt seg innenfor det tilmålte arealet.

Uenige om hva som koster
Statsbygg begrunnet sin endrede prosjektering 9. mars med byggets kostnadsnivå. Særlig ble byggets vingespiss trukket frem som fordyrende element. Statsbygg pekte også på usikkerheten omkring reguleringsplanen. For Bergen kommune var konflikten et lite dilemma fordi kommunens eget eiendomsselskap var blant grunneierne i området.
Men her lå også muligheten for en løsning: Den 21. april kom byrådsledelsen med forslag: Kommunen skulle forære deler av sin tomt til Tara Holdning, som en erstatning for at man ikke kunne bruke denne tomten til høyhus. Samtidig måtte Snøhettas takkonstruksjon trekkes tilbake fra Tara Holdnings tomt.
Det ble også lagt vekt på at det ikke skulle bygges så høyt som ni etasjer i området, men at man skulle holde seg til et sted mellom tre og seks. Videre delte byrådet kommuneplanen for området rundt Store Lungegårdsvann i to, for å få fortgang i den delen av planarbeidet som hastet. Men da hadde Djupedal allerede bestemt seg.