En god start

Av: Anita Rebolledo

Publisert:

Utgave: 6/2003

Del: 

Onsdag 8. oktober holdt kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland pressekonferanse i Kulturkirken Jacob, et velvalgt sted for presentasjon av departementets budsjettforslag for 2004. Til kultursektoren er foreslått 5,6 milliarder, en økning på 233 millioner eller 4,3 prosent.

– Hele Kulturmeldingen ligger ikke inne i dette budsjettet, men det er en god start. Resten vil komme i de neste års budsjetter, lovte Svarstad Haugland det fremmøtte pressekorpset.
I Kulturmeldingen er det listet opp en rekke kulturpolitiske utfordringer. En del viktige saker følges opp allerede i budsjettforslaget for 2004 til tross for at meldingen ikke er behandlet i Stortinget. Departementet mener at statens økonomiske bidrag til kultursektoren må ha som utgangspunkt at profesjonell kunst og faglig forankret kulturinnsats er en verdi i seg selv. I alle sammenhenger legges det vekt på kvalitet som et grunnleggende kriterium for prioritering av knappe ressurser. Gjennomgangstonen under pressekonferansen var at Kirke- og kulturdepartementets (KKDs) bevilgningsforslag og prioriteringer er et første skritt i oppfølgingen av Kulturmeldingen.
Billedkunst har snakket med Svarstad Haugland om noen av budsjettets prioriteringer.

OCA
Office for Contemporary Art Norway (OCA) ble etablert som en stiftelse for internasjonal formidling av samtidskunst for en prøveperiode, foreløpig ut 2004. Det foreslås et tilskudd på nærmere 5,4 millioner til drift av virksomheten i 2004, en økning på 1,6 millioner. Ytterligere midler vil bli bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.
– Hvilke forventninger har du til stiftelsen?
– Departementet har gitt signaler både i Kulturmeldingen og i budsjettet om at OCAs arbeid er viktig. OCA er en satsing vi gjør sammen med Utenriksdepartementet. Stiftelsen har en dynamisk og dyktig leder, et brennende engasjement og arbeider aktivt for at norsk kunst skal bli vist i utlandet og for at internasjonal kunst og kunstnere skal komme hit. Det gir viktige impulser til det hjemlige kunstmiljøet.
Hva skjer når prøveperioden utløper?
– Det ligger i kortene at institusjonen skal fortsette arbeidet. OCA har også fått en beskyttende vinge ved at dronningen har engasjert seg sterkt i formidling av samtidskunst. Som et resultat forventer vi en sterkere internasjonalisering av samtidskunsten.

Samtidskunst og historisk kunst
Samtidskunstfestivalen Momentum i Moss får 2,9 millioner, og kan da gjennomføres i 2004.
Hvorfor får Momentum penger i år – i fjor måtte jo festivalen utsettes?
– Ideen er veldig god, og jeg hadde lyst til å bevilge penger i fjor også, men budsjettrammene var atskillig trangere da. Vi har vært i dialog for å se hva vi kunne få til. Momentum er ikke bare KKDs satsing. Moss kommune og Østfold fylkeskommune bidrar også for å realisere festivalen.
Medfører ikke alle disse bevilgningene en skjevfordeling i favør av samtidskunsten? OCA og Momentum får penger og Henie Onstad Kunstsenter har fått 0,7 millioner. I tillegg har Nasjonalmuseet for kunst ansatt en direktør som er svært opptatt av samtidskunst. Hva med den historiske kunsten – er ikke den også viktig?
– Det er viktig at samtidskunsten får penger til å vise seg fram. Departementet vil at flere skal bli glad også i denne kunsten. Derfor styrker vi formidlingen av samtidskunst gjennom bevilgninger til disse tre, «beslektede» institusjonene. Den historiske kunsten er selvfølgelig viktig, og det kunstfeltet blir godt ivaretatt i Nasjonalmuseet for kunst.
– Denne store satsingen på formidling av samtidskunst, burde ikke den også medføre et nybygg til Museet for samtidskunst?
– Det er helt klart at Museet for samtidskunst trenger nye lokaler, men vi kan ikke bare bygge i Oslo, derfor kommer ikke nybygget nå. Men satsingen på Nasjonalmuseet for kunst vil óg ta vare på Samtidskunstmuseets behov.

Nasjonalmuseet for kunst
1. juli i år ble Nasjonalmuseet for kunst etablert som en stiftelse. Styret har tilsatt ledelse for institusjonen. Museumsenhetene som inngår i Nasjonalmuseet for kunst har betydelige uløste bygningsbehov, spesielt knyttet til fullgod oppbevaring av samlingene og til formålstjenlige utstillingslokaler.
Når det gjelder utviklingen av en bygningsløsning for Nasjonalmuseet i Tullinløkka-området, har departementet åpnet for at Nasjonalmuseet i årene til og med 2006 kan leie lokaler i Kristian Augusts gate. Parallelt starter planarbeidet med å realisere de intensjonene som ligger i ABM-meldingen, St. meld. nr. 22 (1999-2000). Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår for kulturområdet.
– Nå får Nasjonalmuseet for kunst 7500 kvm til disposisjon, fortsetter Svarstad Haugland. – Departementet ser på det som en god start på de driftsmessige utfordringene den nye institusjonen står overfor. Budsjettforslaget på vel 129 millioner gir en økning på drøyt 16 millioner. Beløpet setter institusjonen i stand til å fortsette arbeidet med å utvikle museet fram mot målet, nemlig at Nasjonalmuseet for kunst skal bli drivkraften i en landsomfattende innsats for å styrke formidlingen av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.
Norsk Arkitekturmuseum er også en del av Nasjonalmuseet for kunst. I 2005 flytter det inn i den nyoppussede Grosch-bygningen på Bankplassen. Det er ikke satt av midler til dette museets tilbygg – den såkalte Fehnpaviljongen? – Nei, den saken er ikke helt avklart ennå. Foreløpig er løsningen at departementet betaler for oppussingen som koster 80 millioner. Fehnpaviljongen blir et prosjekt som kommer i tillegg. Vi har ikke noe Fehnbygg i sentrum av Oslo. Derfor er realiseringen av paviljongen viktig. Det ligger i kortene at den skal finansieres med private midler.
Interimstyret skrev i sin innstilling at det var helt nødvendig å opprette et fond, slik at museene kan kjøpe inn sentrale verk for å supplere samlingene. Et slikt fond er ikke nevnt i budsjettforslaget?
– Departementet har ikke tatt standpunkt til dette fondet ennå. Den innkjøpsordningen vi har nå har eksistert siden 1968, og i fjor ble det kjøpt inn 53 verk til offentlige kunstsamlinger rundt om i landet. Viktige verk er ofte meget dyre. Da kan spleiselag mellom staten og privatpersoner være en løsning.

10 nye arbeidsstipend for kunstnere
I budsjettforslaget for 2004 er det lagt opp til 10 nye arbeidsstipend for kunstnere. Departementet begrunner dette med at arbeidsstipend for kunstnere er et viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene framover. KKD ønsker en omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend. I 2004 får 514 kunstnere Garantiinntekt.
Utgiftene til de ti nye arbeidsstipendene utgjør ca 1,8 millioner. Av dette beløpet dekkes 0,9 millioner ved omdisponering av midler fra fem ledige garantiinntekter. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 154 000 til 158 000.
Avkortningsregelen er endret. Fra og med 2004 er fribeløpet tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, slik at kunstnerne kan tjene ca 200 000 uten at de får fratrekk i stipendbeløpet. Utgiftene til fribeløpet for 2004 er ca 6,2 millioner.
Kunstnernes inntekter er generelt lave. Er det planer om videre opptrapping av beløp og antall stipendier?
– I år har vi prioritert 10 nye arbeidsstipend, og hevet beløpet litt. På sikt vil Garantiinntektene (GI) bli erstattet av arbeidsstipend, én GI byttes i to arbeidsstipendier. Det betyr ikke at de som har garantiinntekt skal bli fratatt den. Vi ønsker å gjøre arbeidsstipend og GI mer likeverdige. Hovedmålet er å gi rom for flere stipendier, slik at enda flere kunstnere får stipend. Dette er viktigere enn å heve grunnbeløpet. Vi ønsker å satse på flere arbeidsstipend fordi det gir flere unge kunstnere mulighet til å drive kunstnerisk virke på heltid. Vi skriver derfor også i Kulturmeldingen at det skal bli mulig å forlenge stipendperioden med opptil fem år, slik at man kan motta arbeidsstipend i til sammen ti år. Jeg håper Stortinget slutter opp om dette forslaget. Det ville innebære en mer stabil arbeidssituasjon for unge kunstnere.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
Kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg er en viktig inntektskilde for kunstnerne og skaper trivsel for alle oss som ferdes i det offentlige rom. Utsmykkingfondet har fått en økning på 3,35 prosent til utsmykkingsprosjekter. I tillegg fremmer departementet forslag om at Fondet får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 millioner utover bevilgningen i 2004. Driftsbudsjettet økes med 10,3 prosent. Utsmykkingsfondets direktør, Vivian Moen, mener at dette ikke gir rom for å møte de mange, nye oppgavene innen offentlige bygg.
Din kommentar?
– Beløpet til utsmykking av offentlige bygg er todelt. Ved store offentlige bygg settes det av en viss prosent av byggekostnadene til utsmykking. I tillegg bevilges det et beløp over statsbudsjettet. Jeg mener at vi satser på utsmykking i stor skala. Det beste eksemplet er operaen. Den forrige regjeringen ville bruke 18 millioner, vi har høynet beløpet til 30 millioner.BR> – Avslutningsvis vil jeg si at det er viktig å se flere års budsjetter i sammenheng. 2003 var et hvileår. 2004 blir bedre. Men vi må huske på at Kulturmeldingen skal gjennomføres i løpet av ti år. Årets 5,6 milliarder til kultursektoren er en start. Jeg håper vi kan forsette opptrappingen!