Nasjonalmuseet for kunst i rute!

Av: Anita Rebolledo

Publisert:

Utgave: 6/2003

Del: 

Billedkunst har også snakket med Christian Bjelland, styreleder for Nasjonalmuseet for kunst om Statsbudsjettet.

For de fire institusjonene som inngår i Nasjonalmuseet, har plassmangel og til dels gamle, uegnete lokaler lenge vært et alvorlig problem. I statsbudsjettet for 2004 foreslår departementet at institusjonen kan få leie inntil 7500 kvm i Kristian Augusts gate. Løser dette museets plassbehov?
– Det er snakk om opptrapping over tid. Behovene er åpenbart vesentlig større, sier Bjelland. – Fra og med i år og til og med 2006 vil betydelige endringer foretas. Det dreier seg ikke bare om kontorer i Kristian Augusts gate, men også om arealer til flere andre funksjoner inklusive formidlingsvirksomheten.
Hva skjer etter 2006?
– Vi arbeider med å analysere museets totale arealbehov. Allerede i løpet av 12 måneder vil vi ha kommet langt i å kartligge disse behovene, og lenge før 2006 vil prosjektet som viser institusjonens totale plassbehov være ferdig. Vi planlegger en opptrapping av antall kvadratmeter og har også et betydelig nybyggingsbehov.
I budsjettforslaget får Nasjonalmuseet for kunst 129 millioner, en økning på 16 millioner i 2004. Departementet mener at det er tilstrekkelig for å videreføre museets planer. Er du fornøyd med beløpet?
– Økningen betyr at departementet har sett at det er viktig med en opptrapping av bevilgningene i startfasen. Dette gir klare signaler om at de støtter vårt arbeid. Vi legger opp til en samkjøring av en rekke funksjoner som vi håper skal spare oss for penger. En mer konstnadseffektiv drift og administrasjon medfører at vi får frigjort midler til formidling. I dag har museet store utgifter til bygningsrelaterte forhold og til drift. Vår ambisjon er å vri en større del av ressursene mot den faglige delen av museets virksomhet.
Hva skjer med Norsk Arkitekturmuseum? Budsjettet gir ingen signaler om finansiering av Fehnpaviljongen?
– Vi synes det er skuffende at departementet ikke har funnet en løsning på finansieringen. Vi jobber imidlertid aktivt for å fylle det økonomiske gapet slik at museet får sin Fehnpaviljong.
I interrimsstyrets innstilling til departementet 1. juli 2002 skisserte dere at i tillegg til de vanlige innkjøpsmidlene over det ordinære budsjettet, skulle det etableres et innkjøpsfond med en avkastning som kunne brukes til innkjøp. Fondets størrelse var foreslått til 1,5 milliarder, og avkastningen skulle brukes til ekstraordinære kjøp som ikke er mulig å realisere innenfor ordinære budsjettrammer. Jeg kan ikke se at det er satt av midler til et slikt fond i budsjettforslaget. Hvilke konsekvenser får dette?
– Tilstrekkelig innkjøpsmidler er et helt grunnleggende premiss for at museet skal kunne videreutvikle sine samlinger på en forsvarlig måte. Med dagens budsjettrammer er vi ikke i stand til det. Vi vil prioritere denne saken høyt, og jobber for at fondet skal bli en realitet. Det er viktig at vi får en ordning som kan sikre at vesentlige verk kan kjøpes inn både av Nasjonalmuseet for kunst og de andre regionale museene. Det dreier seg ikke om forbruk, men en investering i videreutviklingen av vår nasjonale kulturarv. Fondet vil stå urørt. Det er avkastningen som vil bli brukt til innkjøp av sentrale kunstverk.
– I sum ser vi at kulturministerens og KKDs holdninger til Nasjonalmuseet for kunst er positive, og at budsjettet gir håndfaste signaler om at dette er noe politikerne ønsker å satse på. I så måte er vi i rute! avslutter Bjelland fornøyd.