Vederlagsordningen nytter

Av: Ingeborg Stana

Publisert:

Utgave: 6/2007

Del: 

Den individuelle vederlagsordningen er under press. Den statlige ordningen er ment å gi kunstneren en økonomisk kompensasjon for utgifter i forbindelse med en konkret utstilling. Formidlingssteder som er støttet med statlige midler har vederlagsplikt. Nå er ordningen under press da praksis ved formidlingsstedene rundt omkring i landet er endret.

De fleste steder som tidligere var statlig støttet er i dag lagt under det kommunale budsjettet. Selv om ordningen med utstillingsvederlag er akseptert av de fleste visningssteder med kommunale midler registrerer vi store forskjeller fra sted til sted.
Den kollektive vederlagsordningen utgjør den andre delen av vederlagsordningen og forhandles fram mellom kulturdepartementet og NBK. På dette feltet er styret stolte over hva NBK har oppnådd. I dag utgjør denne ordningen brorparten av inntektene til våre stipendmidler som fordeles billedkunstnerne imellom.
Galleri R 5, et visningssted i kulturdepartementets lokaler i Oslo, var ved oppstart uten utstillingsvederlag. Dette er et sted med vederlagsplikt. NBK har påpekt manglene ved kontrakten og alle våre krav har blitt oppnådd, deriblant det individuelle visningsvederlaget. Noen av NBKs medlemmer har etterlyst en mer aksjonistisk reaksjonsmåte i denne saken. Jeg har full forståelse for at en uholdbar vederlagspolitikk kan sette sinnene i kok. Vederlagsplikten er da også et område NBKs styre har fokus på og som vi vil kjempe for å synliggjøre. Men i forhold til Galleri R 5 er jeg temmelig overbevist om at vi valgte riktig framgangsmåte. Jeg er imidlertid sikker på at det i tiden framover vil dukke opp en rekke saker der NBKs styre og grunnorganisasjonene blir nødt å bruke et hardere språk og tøffere virkemidler.
Vi kunne tenkt oss en situasjon der de som arrangerer utstillinger påtar seg å dekke utgiftene kunstnerne har i forbindelse med utstillingsdeltakelsen. Det vil si transport, forsikring, invitasjoner, utsending av invitasjoner, kataloger og dokumentasjon av utstillingen. Vi vet at det i dag eksisterer store forskjeller i avtalene med de ulike visningsstedene. Det er ikke ukjent at ovennevnte utgifter dekkes av kunstneren selv. Kunstnerne har ofte valget mellom å dekke utstillingsutgiftene selv eller å la være å delta på utstillingen. NBK påpeker gang på gang viktigheten av at kunstneren sørger for å ha en skriftlig kontrakt med visningsstedet. NBKs tiltak for å bedre utstillingsøkonomien har vært å utarbeide forpliktelser for visningssteder med statlig støtte. Her har utstillingsvederlag og standardkontrakter vært sentrale virkemidler.
I årene fremover vil vederlagsordninger, både den kollektive og den individuelle, være en prioritert oppgave, da dette er et sentralt moment i styrkingen av kunstnernes økonomi. De fleste kunstnerne sitter igjen med regninger etter endt utstilling. Utstillingsøkonomien skiller nettopp billedkunstnerne fra de andre kunstnergruppene. Her mener NBK det offentlige har et ansvar. Arbeids- og inntektsundersøkelsen blir en anledning til å synliggjøre dagens utstillingsøkonomi. Den vil også være en anledning til å påpeke behovet kunstnerne har for en bedre kompensasjon for utleggene som er foretatt i forbindelse med utstillingen.