• Mark Wallinger: Angel

De gamle grensene

Av: Tommy Olsson

Publisert:

Utgave: 6/2007

Del: 

Nå, det finnes tross alt i hvert fall ett arbeid som motiverer et besøk i hva som føles som et veldig passert stadium.

Mark Wallingers Angel er nettopp så suggestiv og foruroligende som denne utstillingens formulerte agenda henspiller på. Den er i seg selv verdt inngangspengene. Resten er å anse som en ren nostalgitripp i forhold til hva som sies å være «samtidskunst med et sterkt eksistensielt preg». Jeg stiller meg tvilende til om for eksempel Marina Abramovics aksjoner fra 70-tallet egentlig kan sies å være spesielt samtidige, altså. Og det gjelder dessverre nesten alt her. Andres Serrano har forskjellige eksempler fra sin produksjon spredd utover – en uteligger her, og en blodflekk der, og så noe religiøst nedsenket i piss et sted i midten. Ikke så veldig pirrende for de av oss som gikk lei allerede for 15 år siden, selv om denne fragmentariske og tilsynelatende planløse presentasjonen vekker en viss forundring. Vi har også Bjarne Melgaards Light bulb man stående i et hjørne som et pust fra en svunnen tid, og ellers er det the usual suspects; Tony Oursler, Gary Hill, etc. Så om vi skal snakke om grenser, og det skal vi siden tittelen faktisk oppfordrer oss til det, må det bli i forhold til en topografi som allerede ble kartlagt for lenge, lenge siden. Det er ikke snakk om å flytte noen grenser her, dette er en ren historieleksjon, og den er dessverre ikke noe særlig inspirerende. I forhold til programerklæringen ville det heller vært naturlig å slippe til noen som er litt mer up to date i det desperate landskap man strekker seg etter. Men Wallingers Angel er som sagt fin, og siden den er fra 1997 og dermed bare ti år gammel er den også avgjort ett av de nyere arbeidene her.