• Den elektroniske kunsten hører ikke nødvendigvis hjemme i et galleri. Her fra prosjektet «Norge – et lydrike» presentert på Oslo S i fjor.

Norsk kulturråd og elektronisk kunst

Av: Hege Tapio Gaare

Publisert:

Utgave: 4/2003

Del: 

Norsk kulturråd inviterte 8. og 9. mai til et todagers seminar, «Kulturrådet og den elektroniske kunsten – evaluering av forsøksperioden og perspektivene fremover». Formålet var å foreta et tilbakeblikk på utviklingen av Kulturrådets satsning på støtte til elektronisk basert kunst, samt å kartlegge fremtidige satsningsområder.

Seminarets mål var å gi perspektiver på vinklinger av kulturrådsstøtte til kunst og ny teknologi fremover, bl.a. på bakgrunn av erfaringene med slik støtte hittil. Det var også en mulighet for de berørte kunstmiljøene til faglig diskusjon seg imellom og i forhold til Kulturrådet. Blant deltakerne var det blant annet representanter fra Atelier Nord, Bergen Senter for Elektronisk Kunst (BEK), Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS), Stavanger Elektroniske Kunstsenter (ioLAB), Produksjonsnettverket for Elektronisk Kunst (PNEK), Notam, Statens Kunstakademi (SKA), Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) samt enkeltstående kunstnere og kunstnergrupper. Sørlandets Kunstmuseum var eneste representant fra museene/galleriene.
Innlegg ble holdt av bl.a. Jorunn Veiteberg (Norsk kulturråd), Jeremy Welsh (KHIB), Jøran Rudi (Notam), Zoe Christiansen (Scenekunst), Per Platou (kunstner/kurator), Janne Stang Dahl (PNEK), Ståle Stenslie (kunstner), Bjarne Kvinnsland (Notam) og Erlend Høyersten (Sørlandets Kunstmuseum).

Hjelpende hånd
I 1998 startet Kulturrådet et treårig forsøk med satsing på kunst og ny teknologi med tre millioner kroner pr. år basert på søknader. Støtten skulle først og fremst stimulere til utvikling av kunstuttrykk som baserte seg på ny teknologi, men det kunne også gis støtte til kunstformidling som benyttet seg av ny teknologi.
Kulturrådet presenterte sin funksjon som en «hjelpende hånd». Dets rolle har hovedsakelig vært å initiere prosjekter og utlyse konkurranser innen det elektroniske mediet. Man har i årenes løp kunnet konstatere en større spredning av prosjekter nasjonalt og en økning av tverrfaglige prosjekter.
Jorunn Veiteberg ga et historisk innblikk i de større satsningene Kulturrådet har gjort siden slutten av 80-tallet innenfor kunst og nye medier. Mot slutten av sitt innlegg pekte hun på framveksten av de elektroniske kunstnerverkstedene som Atelier Nord, Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) og Bergen Senter for Elektronisk Kunst (BEK) som et viktig resultat av satsningen. Veiteberg diskuterte hvorvidt man kunne forsvare driften av tre ulike steder med de høye utgiftene til utstyrspark osv. som dette innebærer. Hun stilte spørsmålet om ikke Kulturrådet «tapper ut barna med badevannet» når de ikke følger opp stedene til de er levedyktige. Det ble poengtert fra de aktuelle miljøene at det er et klart behov for flere såkalte noder hvor hver utvikler sin spisskompetanse.
Veiteberg nevnte avslutningsvis at pr. i dag er det ingen institusjon som tar ansvar for samling og bevaring av kunst innen de nyere medier. Et prosjekt under arbeid ved Kunstsentralen, kalt MADE (Media Art Distribution and Exchange), ble presentert av Anne Viland og Kristin Bergaust. Her vil man på sikt få frem et system for formidling av video og mediakunst i Norge.

Visningsforhold
Mangelen på tilfredsstillende visningssteder for den elektroniske kunsten ble gjentatte ganger tatt opp i seminarets ulike innlegg. Spørsmålet om hvorvidt den kommende kunsten hører hjemme i et galleri forble ubesvart. Samtidig ble forslaget om å utvikle egne arenaer for kunstnere som arbeider utenfor de tradisjonelle visningsrommene lagt frem av både Zoe Christiansen (Scenekunst) og Bjarne Kvinnsland (Notam). Representanter fra museumsmiljøet påpekte at vegringen for å stille ut den teknologibaserte kunsten kunne skyldes mangel på historisk og/eller teoretisk kunnskap til å håndtere arbeidene. En av seminardeltakerne etterlyste også en nasjonal handlingsplan hvor man inkluderte utdanning og forskning med kultur og teknologi.
Kulturrådet fikk kritikk av Atelier Nord for at det ikke i tilstrekkelig grad tar sin rolle som finansieringskilde av slike prosjekter alvorlig. Ståle Stenslie ytret ønske om å oppgradere produksjonsstøtten, hvor Kulturrådet prioriterte et mindre utvalg tyngre prosjekter. Bjarne Kvinnsland oppfordret tildelerne av penger om å gi næring til den nye utviklingen gjennom å følge kunstnernes interesser. Per Platou etterlyste en «Open Source»-politikk. Det vil si at de som ønsker det kan få innsyn i søknader, samt informasjon om fordeling av tilskudd fra Kunst og Ny Teknologi. Dette for å synliggjøre prosjektene det arbeides med. Det ble hevdet at diskursen om den elektroniske kunsten foregår i søknadene. Dette var nok et argument for synliggjøring. Gjentatte ganger ble mangelen på debatt/kritikk av den elektroniske kunsten tatt opp. Det ble opplyst at Produksjonsnettverket for Elektronisk kunst (PNEK) arbeider med en webbasert publikasjon.
Samarbeidet med NOTAM og PNEK vil videre resultere i en publikasjon som dokumenterer elektronisk kunst i Norge gjennom tekst og bilder. Denne vil basere seg på materiell utarbeidet i etterkant av konferansen «Elektronisk kunst i det offentlige rom», som fant sted i oktober 2002 og som ble arrangert ut i fra et ønske om å gjøre feltet elektronisk kunst mer tilgjengelig for offentligheten.

Ustabile hybride kunstnere
Et innspill fra seminaret gikk ut på at vi går mot en endring fra elektronisk kunst til produksjon av kunst i ustabile medier. Den elektroniske kunsten har en styrke ved å være tverrfaglig, men faller dermed også mellom to stoler. Det ble hevdet at orienteringen rundt det tekniske utstyret og definisjoner som e-kunst og nett.kunst vil bli underordnet en mer eksperimentell kunst i tiden fremover. Man vil få kunstnere innen alle fagfelt som arbeider sjangeroverskridende fordi de nye teknologiske mulighetene gir rom og åpner opp for nye måter å tenke og uttrykke seg på. Seminaret ble avsluttet med en omvisning på utstillingen «Skrevet i Stein» av kunstner/kurator Per Platou.