Kulturingenmeld

Av: Arne Nøst

Publisert:

Utgave: 4/2003

Del: 

Kulturmeldingen, eller ingen meld kultur, kommer til oss over sommeren, inneværende sommer. Den har vært varslet i svært lang tid. Forventningene som skapes under ekstraordinær lang og oksygenfattig venting, en hold pusten så lenge du klarer venting, kan briste med støy og skjelv.

Den eventuelle skuffelse over hva Kulturingenmeld ikke inneholder av fast ønsket og tenkelig utført kulturpolitikk kan selvsagt skjerpe trangen til å aksjonere eller debattere eller kåsere eller profetere eller målbære og frammelde at kulturmelding meg her eller ingen meld kultur der.
I det hele tatt stiller flere spørsmål ved hensikten med en Kulturmelding, hvem skrives den for, hvem skrives den av, hva er verdien av de formuleringene som kan leses konkret, hvor flytende skal en tolke de setninger som er abstrakte og velduftende, eller hvor tvetydig velmenende og defensivt antydende vil meldingen bli?
Vil eventuelle prioriteringer følges opp av regjeringen, når og hvordan?
Er meldingen en sykemelding eller en melding hjem, er meldingen en retorisk øvelse og bør den leses som en ønskeliste, ikke en bestillingsliste, en fangstmelding, en avmelding?
Eller en påmelding til ny giv og reell satsning på meldt kultur, en kulturinjeksjon med uante, umeldte følger ingen kan forutse, injisering av kultur inn i folket?
Vil Regjering og Storting ha ei Kulturmelding for å kunne vise til et skriftstykke som konkret utgangspunkt for en valgkamp?
En kommunevalgkamp som de første ukene kanskje blir en såkalt kulturvalgkamp, som deretter blir en prøvevalgkamp foran neste mulighet i 2005 til rent flertall på Stortinget for den ene eller den andre siden av midtskillet i det parlamentariske hårfeste, det midtskillet i den norske politiske parykk som om to år skiller slik at en kulturmelding fra 2003 raskt blir et gammelt og glemt dokument.
Kulturmeldinger skal jo vare litte grann, kunne diskuteres og vises til eller avvises både tvert og langsomt, kunne brukes for å øke glansen i den råoljepomade som får kulturfrisyren til å skinne i mørket.
Kulturmeldingen skal nettopp vise vei og sette nye reflekser på tidligere umerkede brøytestikker, være ei selvlysende, selvinnlysende prioritering med vekt på friske midler, friske oksygenrike finanser som kan gjødsle nye tiltak og reelt skape ny kunst, bedre leveforhold for kunstproduserende, bedre tilgang for kunstkonsumerende.
Jeg ber om at kulturmeldingen vil si et endelig nei til omfordeling som eneste vekstfremmende hårmiddel i den norske kulturpolitiske frisyre, ikke bli ei melding som tror at kraftig hårklipp fører til langt hår, vi vil ha det fyldig rundt øra, langt i nakken og rikt oppbygd i panneluggen med plass til barokke flettinger og pyntegjenstander.