Forslag om utleie av kunst kjølig mottatt

Av: Ståle Sørensen

Publisert:

Utgave: 3/2003

Del: 

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talskvinne på stortinget, Karin S. Woldseth, legger frem et privat lovforslag som vil gi kunstmuseene og andre offentlige samlinger større muligheter til å leie ut deler av sin samling til firmaer og privatpersoner.

Forslaget begrunnes med ut fra dagens situasjon, hvor magasinene overfylles uten at kunstverkene kommer offentligheten til gode. I forslaget vises det til lignende løsninger i utlandet.
– Gjennom utleie kan vi få kunst ut til folket, spare penger på magasiner og kanskje tjene noen kroner til de offentlige samlingene, sier Woldseth. Forslaget har foreløpig blitt positivt mottatt av både Kristelig folkepartis Ola T. Lånke og Arbeiderpartiets Trond Giske.
Konservator Kari Skytt Andersen og registrar Randi Godø ved Museet for samtidskunst er ikke positive til forslaget. Godø framhever at museet allerede driver med utlån til andre museer, og mener at forslaget viser at politikerne ikke har forståelse for fagområdet.
– Det er svært viktig at politikerne får et lite innblikk i hva et museum jobber med og hvordan vi allerede nå jobber med utlån av kunstverk. Man kan ikke bare ta et kunstverk under armen, gå over gaten, og plassere det i en café eller på et kontor . Utspillet fra Fremskrittspartiet vitner om en nonchalant holdning! poengterer Godø.
Hvis jeg som en representant for et stort firma med et butikklokale i Oslo kontakter dere med en forespørsel om å låne for eksempel et Bjarne Melgaard-maleri – hvordan ville dere ha gått frem? – Du ville nok ha fått avslag. Vi følger det museumsetiske regelverket til ICOM (International Counsil of Museums) som blant annet omhandler utlån. Her avvises denne type utlån til andre enn profesjonelle aktører. Grunnen til dette er blant annet hensynet til kunstverket og kunstverkets ettertid. Vi har ikke bare verket her og nå, men oppbevarer det for ettertiden.
Godø framhever at det museumsetiske regelverket bestemmer museets virksomhet, også når det gjelder utlån av kunst. Det ville virke underlig om Norge skulle operere med andre standarder enn hva man har blitt enige om internasjonalt.
Kunsten er sårbar, og utlån krever mange forhåndsregler. Kari Skytt Andersen blar ivrig frem en serie fotografier som tydelig viser et svært skadet kunstverk, og forteller:
– Dette arbeidet var lånt ut til profesjonelle aktører, og kom tilbake i en elendig forfatning. Man kan jo selv tenke seg hva som vil skje i en butikk i Oslo. Kunstverk stiller store krav til transport, luftkvalitet og lysmengde. Det blir veldig dyrt for de som skal stille ut arbeidene om disse utgiftene skal prises inn i selve utleiesummen.
Godø forklarer hvordan utlån foregår i dag: – Vi får en henvendelse fra et museum eller liknende. Henvendelsen drøftes i et møte hvor vi vurderer verkets tilstand, henvendelsens profesjonalitet og visningsstedets kvalitet. Deretter vil verket eventuelt konserveres før utlån. Dette er et omfattende arbeid som eksempelvis består i at man går over hver eneste lille krakkelering i et maleri. Dette kan ta svært lang tid. Deretter vil man lage en spesialkasse til transport som blant annet tar hensyn til vibrasjoner og liknende.
– Vi transporterer kunst KUN med et spesialfirma som er godkjent for kunsttransport. Når da kunstverket endelig kommer fremstilles det store krav til visningsstedet, forsikring, sikkerhet og så videre. En foajé, en butikk, kantine, café eller lignende er fullstendig uaktuelle utstillingssteder både i henhold til sikkerhet og det rent tekniske. Rommene må også selvfølgelig være røykfrie. Resultatet blir et stort apparat med mange ansatte og store materialutgifter – hvem har råd til å betale dette? Når man nå begynner å argumentere om dette som en inntjeningsmulighet for museene, så vitner dette igjen om at man ikke forstår hva vi jobber med.
Frp viser i sitt forslag til et maritimt museum i Bergen som sparer store penger på å låne ut gjenstander til rederier istedenfor å oppbevare dem på lager – har de misforstått helt?
– Det er vanskelig å vurdere andre museers ståsted, sier Godø. – Vi har også liten plass igjen i magasinene.
– En reell løsning og et forslag vil jo være at interessenter stiller spesialbygde rom til disposisjon som er klimakontrollerte og med de rette sikkerhetsløsninger, foreslår Andersen. – Da kunne de kanskje få lov til å leie kunst fra Museet for samtidskunst. Men særlig mye penger er det vel ikke å spare i dette!
I påvente av den store kulturmeldingen som kommer i juni, skjer det foreløpig lite når det gjelder nye lovforslag i kulturdepartementet. Frp-forslaget kan bli behandlet sammen med kulturmeldingen, men det er også mulig at forslaget fremmes som en egen sak fra departementet.