Kulturbysøknad kritiseres

Av: Ståle Sørensen

Publisert:

Utgave: 2/2003

Del: 

Etter at Bergen var europeisk kulturby i 2000, er nå andre norske byer i siget for å levere sine kulturbysøknader.

Stavangerregionen har allerede overrakt sin søknad om å bli europeisk kulturby i 2008 til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland som skal levere den videre til EU. Oslos søknad som europeisk kulturby i 2011 er foreløpig lansert som et forslag fra byrådsleder Erling Lae (H).

Kritiske kulturarbeidere
Mange profilerte kulturarbeidere i Oslo har møtt forslaget med hoderisting. Blant annet har Ingeborg Moræus Hansen og Ole Paus gått ut i pressen og angrepet forslaget som et utslag av ren skippertaks-tenkning.
Hardest medfart har forslaget om kulturby-status fått i Oslo. Billedkunst har snakket med Jonas Ekeberg, kurator i Office For Contemporary Art Norway (OCA) som er sterkt kritisk til søknaden.
Hvorfor er du så kritisk til denne søknaden?
– Oslo kommunes kunstpolitikk er ikke bare fattigslig, den mangler erkjennelse av samtidskunstens funksjon og betydning. Oslo kommune har i dag tre museer, oppkalt etter henholdsvis Vigeland, Stenersen og Munch – tre døde menn og tre museer som kommunen har vært påtvunget gjennom testamentariske gaver! Oslo kommune har på ingen måte vist hva de ønsker med den nye kunsten.
Tror du ikke et kulturbyår kan være med på å hjelpe på denne strategien?
– Nei. Å dømme etter Erling Laes utsagn til pressen, virker det som om kulturbyåret kun vil bekrefte den pågående politikken istedenfor å utfordre den. Oslo bruker de statlige institusjonene som erstatning for hovedstadens kulturpolitikk. Stavanger har blant annet drevet en egen kulturpolitisk utenrikspolitikk med gjesteatelierer. En slik strategi er totalt fraværende i Oslo kommune.
Men tror du ikke dette arrangementet vil være med på å erverve penger til samtidskunsten?
– Nei. Her er tidligere kulturby Bergen et skrekkens eksempel på manglende vilje til profesjonell tenkning. Jeg vil påstå at Bergen gjorde alt feil. Effekten for kulturlivet er da også totalt uteblitt. Hva med å satse på fremtiden, på kvalitet og ikke alle disse latterlige promoveringstiltakene?
Tror du ikke likevel at kulturbyåret kan gi kunstlivet noe å strekke seg etter?
– Da må man definere dette. Nå virker det som om man søker kulturbyår kun for å feire at Oslo har fått en opera og en middelalderpark. Tjuvholmen er et grelt eksempel på hvordan Oslo kommune driver sin kulturpolitikk – ved å overlate til Selvaagbygg å etablere en ny kunstinstitusjon og sponse det hele med 150 millioner kroner. Mens andre, for eksempel Oslo kunsthall, får 175 000 kroner og beskjed om dette er alt som finnes.
– Det er ikke Selvaagbygg som skal utvikle kulturlivet her i byen, i hvert fall ikke med kommunale midler, det skal selvfølgelig kommunen i samarbeid med fagfolk gjøre. Ingenting tyder på at Oslo kommune vil klare å gjennomføre et kulturbyår på en skikkelig måte.

Inviterer til dialog om innhold
Billedkunst tar en telefon til byrådsleder Erling Lae (H) for å høre hans reaksjoner på Ekebergs uttalelser.
Hva er din umiddelbare reaksjon til Jonas Ekebergs uttalelser?
– Hvis jeg skal få tillate meg å karikere ham litt, så høres det ut som om han sier «alt er dumt, alt har vært dumt og alt kommer til å bli dumt». Dette synes jeg er en defensiv holdning. Jeg vil oppfordre Ekeberg til å utnytte denne gode viljen til å påvirke innholdet – bli med på laget og være med og løfte Oslos kulturbysøknad. Men jeg er enig med ham på ett punkt: Vi bør lære av de erfaringene man har gjort i Bergen.
Ekeberg hevder at statens bidrag til kulturlivet i Oslo er en slags sovepute for Oslo kommunes kulturpolitikk.
– Jeg har brukt de statlige institusjonene som et argument for årstallet 2011. Da står mange store institusjoner klare og danner en utmerket bakgrunn for et kulturbyår. Dette er ikke ment som en beskrivelse av innholdet i kulturbyåret. Innholdet dannes ikke av oss politikere, men i dialog med kunstlivets aktører. Jeg inviterer Ekeberg til å delta i denne dialogen.
Hvorfor ikke starte investeringene i Oslos kunstliv med en gang? Hvorfor vente til et kulturbyår?
– Vi er i ferd med å bygge et nytt hovedbibliotek på Vestbanetomta. Dette er en ren kommunal satsning. Vi har vært svært lite tjent med Stenersenmuseets nåværende lokaler og dette vil også få store nye lokaler på Vestbanetomta, der vi også vil få et nytt stort kinosenter. I tillegg kommer et museum for moderne kunst på Tjuvholmen.
– Vi ønsker også å flytte Samtidsmuseet, men dette er statens ansvarsområde. Bevilgninger til kultur blir ofte omregnet i sykehjemsplasser i den politiske debatten, dette er veldig trist og absolutt ikke noe Oslo-fenomen; det er et nasjonalt problem!
Ekeberg nevner Tjuvholmen som et skrekkens eksempel på Oslos kulturpolitikk?
– Her må jeg nesten tillate meg å omtale utsagnet som «helt på jordet». Selvaagbygg har presentert dette som et forslag i en idékonkurranse om utvikling av den nye bydelen. De betaler bygget, men det betyr ikke at de får noe som helst innflytelse på programmet – det er det de folkevalgte i samarbeid med fagfolk som skal utrede. Vi har åtte år på oss til å utrede hva vi ønsker med et kulturbyår og jeg ønsker billedkunstnerne velkommen til å være med på å gi et slikt år innhold.