• Ursula Biemann: Performing. Videostill.

Feminisme i et globalt pespektiv

Av: Ingvild Myklebust

Publisert:

Utgave: 4/2006

Del: 

Den sveitsiske kunstneren og kuratoren Ursula Biemann arbeider med fremstilling av kjønn og samfunnsstrukturer i et globalt perspektiv.

– Feministiske tema er sentrale i kunsten din. Vil du kalle deg selv feminist?
– Mens både kunsten min og praksisen min som kurator trygt kan defineres som feministisk, er jeg ikke villig til å redusere identiteten min til denne kategorien. Bokstavelig forstått er noe feministisk når det fokuserer på kvinners liv og erfaring, med den intensjonen at det skal bidra til frigjøring.
– De siste årene har feminismen skiftet fokus fra kritikk av patriarkatet til en kritikk av globaliseringen, av imperiet. Dette er uten tvil en holdning som har vokst fram fra en lang feministhistorie som har etterstrebet likestilling for kvinner. Underveis er de feministiske posisjonene blitt flere. En feministisk posisjon kan i dag bestå i solidaritet med marginaliserte samfunnsgruppers kamp, eller forståelse av globaliserte arbeidsforhold, eller mer abstrakt, oppfattelse av grenser og verdenssystemer.
– I videoessayene dine er den lineære narrative strukturen brutt opp, de er flerstemte og dialogiske. Hvilken sammenheng er det mellom denne formen og de feminstiske temaene du tar opp?
– I Performing the Border forsøkte jeg for første gang å bruke video for å avdekke ulike aspekter ved globaliseringsprosessen. Dette er en video om grensen mellom USA og Mexico, en betydningsfull grense når det gjelder maktforhold. Det ble klart for meg at tradisjonelle medier som fotografi og tekst ikke kunne vise kompleksiteten som lå i temaet.
– Mens nittitallets kjønnsstudier i stor grad fokuserte på kropp og identitet er din kunst sentrert rundt kvinner i en globalisert verden. Hvorfor er dette perspektivet så lite ivaretatt i den feministiske kunsten?
– Kjønnsstudiene konsentrerer seg ofte om kropp og subjektivitet i forbindelse med identitet og teknologi, men det finnes også en stor mengde litteratur om kvinner og rom, geografi, migrasjon og globalisering. Jeg har ikke noe svar på hvorfor få kvinnelige kunstnere har tatt opp denne tråden. For min egen del har jeg alltid interessert meg mer for strukturer og systemer enn for det subjektive.
– Du er veldig forsiktig med å tildele kvinnene som opptrer i videoene dine en offerrolle, selv om de befinner seg i situasjoner som vanligvis oppfattes som ufrie.
– Som kunstner jobber jeg med det symbolske rommet, ikke den materielle virkeligheten til eksempelvis kvinner på grensen i Mexico, eller i sexindustrien i Sørøstasia. Jeg kan ikke forandre deres liv. Min jobb er å forandre diskursen om den virkeligheten de lever i ved å rette søkelyset mot disse kvinnenes virke og de kreative overlevelsesmekanismene de utvikler. Jeg arbeider med en mot-geografi der disse er hovedpersonene. Å få de kvinnelige arbeiderne til å framstå som hjelpeløse ofre er absolutt ikke min intensjon!
– Arbeidene dine har blitt godt mottatt i kunstverdenen. Har du noen gang opplevd at de kommersielle kunstinstitusjonene har motsatt seg å vise arbeider der du tar opp feministiske eller kjønnsrelaterte problemstillinger?
– Institusjoner med et relativt konservativt syn både på kunst og kunstnerens rolle har vist motvilje mot å vise arbeidene mine fordi de har et uttalt innhold. Men europeiske kunstinstitusjoner viser i økende grad utstillinger som tematiserer globalisering og grenseproblematikk. Jeg tolker det dit hen at videoene mine har blitt ønsket velkomne nettopp fordi kjønnsperspektivet mangler i mange andre interessante videoproduksjoner i denne sammenhengen.