Veivåg lover støtte til kunstnerne

Av: Ståle Sørensen

Publisert:

Utgave: 1/2003

Del: 

I forrige nummer av Billedkunst gikk Wenche Gulbransen, billedkunstner og leietaker i Trafo, hardt ut mot kulturbyråd Kjell Veivåg og det hun kaller kommunens markedsstyrte kulturpolitikk. I forbindelse med Oslo kommunes eiendomsreform, skal de ulike boligbedriftene i kommunen drive etter markedsøkonomiske prinsipper. Spørsmålet er om den subsidierte leien som forsvinner når boligreformen trer i kraft, vil erstattes av bevilgninger gjennom kommunens kulturbudsjett? Billedkunst har snakket med

Du har fått en del pepper for eindomsreformen og hvordan den påvirker situasjonen for kunstnerne. Kan du kortfattet beskrive innholdet i denne reformen?
– Først har jeg lyst til å si at Oslo har en magnetisk tiltrekning på kunstnere. Det er ingen andre norske byer som har denne tiltrekningen – dette er vi opptatt av. Som Venstre-politiker er jeg svært opptatt av mangfoldet, bredden og totaliteten. Det har aldri før i Oslos historie vært en slik bredde og mangfold i kulturlivet. Dette synes jeg er kjempeflott! Utfordringen består i hvordan kommunen skal forholde seg til dette og være en partner for disse kunstnerne.

Fra subsidier til direkte tilskudd
Men hva med eiendomsreformen?
– Når det gjelder eiendomsreformen så har også den med dette mangfoldet å gjøre. Kommunen ser i disse tider på sin eiendomsportefølje, og ønsker å synligjøre kostnader og inntekter tydligere. I dag er det så mange ordninger på området at det er vanskelig å få oversikt. Mye av subsidiene går inn i en skjult husleie framfor en åpen husleiestøtte.
– Gjennom eiendomsreformen tvinges vi til å rydde opp i dette. Det må foreligge en driftsplan for hvert bygg, og både utgifter og inntekter må synliggjøres. Dette er en annen måte å gjøre det rent regnskapsmessige på, men har lite å si for driften av kulturlivet. For meg er det viktig å understreke at reformen ikke skal føre til at Oslo blir en fattigere kulturby.
Hvis man jobber i et atelierhus som mottar subsidiert husleie, da betyr eiendomsreformen at husleien økes ved at vedlikeholdsutgifter dekkes gjennom husleien. Dette betyr vel et reelt frafall av subsidier for atelierhuset? – Nei, disse pengene skal istedenfor komme som direkte tilskudd til kunstnerne.
De som har atelierer på Frysja og som i disse dager får en husleieøkning, vil disse motta tilskudd som tilsvarer det tapte subsidiet av husleie?
– Yes! Dette skal gå opp i opp og synligjøres begge veier.
Er disse tilskuddene en forutsetning for eiendomreformen av kulturbygg?
– Ja!
Selskapet som skal ta seg av vedlikeholdet av bygningene er Kultur og kontorbygg Oslo KF, et kommunalt foretak. Vil de drive med sikte på overskudd for egen virksomhet?
– Nei, de skal drive slik at bygningene ivaretas og holdes i hevd. Det legges ikke opp til en ren overskuddsbedrift for kulturbygg.
Dette selskapet skal være et KF (Kommunalt Foretak) istedenfor et AS. Dette betyr vel at kommunen sitter som eier og kan overprøve vedtak i foretaket?
– Ja, det er et rent kommunalt foretak.
Kommer kommunen til å spare penger på dette?
– Nei, det er ikke målet, men vi kommer til å få en bedre eiendomsforvaltning. Det at kommunen har kunstnere som leietakere er en stor rikdom for vår by, og vi ønsker å stimulere dette.

Butikk eller kulturby
Wenche Gulbransen, leietaker i Trafo-bygget, sier at «kommunen drives som en butikk».
– Det er rett og slett ikke grunnlag for den påstanden. Vi har sikret atelierbygg som Frysja og Kirkeristen. Trafo er i en spesiell situasjon fordi det ikke er vårt bygg. Bygget er eid av Viken energi som nå vurderer å selge huset. Kommunen leier med en subsidiert husleie for kunstnerne. Dette har foregått siden 1972 og kontrakten går ikke ut før 2005. Når kontrakten går ut må den reforhandles med Viken, og vi kan ikke love de samme gunstige betingelsene. Vi vil i 2005 prøve å stille et alternativt bygg til rådighet for de involverte kunstnerne. Dersom vi ikke klarer å få reforhandlet en god avtale, ønsker vi å være behjelpelig hvis kunstnerne selv ønsker å kjøpe bygget. Kunstnerne har ro og fred frem til 2005. Vi ønsker at de skal bli værende i Trafo-bygget og jobber for å få til en best mulig løsning for alle parter.
Har kommunen et ansvar for å skaffe kunstnere atelierer?
– Vi har et ønske om å gjøre det! Dette er også Venstres klare politikk; vi skal ha kunstnere som en del av byutviklingsarbeidet vårt. Kunstnerne er med på å gi byen vår innhold. Dette inngår i en internasjonal trendkultur for byutvikling!
Kommunen søker jo europeisk kulturbystatus i 2011. Er tilrettelegging av atelierer en del av planleggingen frem mot dette?
– Kulturbystatus er foreløpig lansert som et forslag, men det er klart at arbeidet mot dette vil komme til å bety mye for kulturlivet i Oslo.
Innledningsvis beskrev du Oslo som et sted med magnetisk tiltrekning på kunstnere. Tror du det er på tross av eller på grunn av kommunens kulturpolitikk?
– Jeg tror det er på grunn av! Vi har jo mange store kulturinstitusjoner i Oslo, og prøver i større og større grad å støtte de frie gruppene og initiativene. Vi støtter 121 frie grupper, som atelierhus o.l. Om dette er mye eller lite er jeg åpen for å diskutere. Videre tror jeg at vi kan bli en enda bedre partner for kulturlivet når vi får en ren kulturetat i Oslo kommune. Vi synes det er stas å være en tilrettelegger og å være med å støtte.
Er du tilgjengelig nok for kunstnerne?
– Jeg håper da det. Jeg er åpen for ethvert innspill. De klokeste hodene sitter jo gjerne ikke her i bygget. Så bare ring hvis dere har noen lure tanker!