Utsmykkingsfondet i endring

Av: Siri Hermansen

Publisert:

Utgave: 1/2003

Del: 

Mange er skeptiske til Utsmykkingsfondets organisering og kunstfaglige virksomhet: Av noen betegnes det som et lukket kretsløp. Som landets største produsent av kunst i det offentlige rom og med ansvar for landets største offentlige kunstsamling, har mange sett frem til en profesjonalisering av fondets virksomhet. Styret tar i vår stilling til viktige spørsmål om ansvarsfordeling og modernisering av organisasjonsstrukturen. Billedkunst har møtt Utsmykkingsfondets direktør, Vivian Moen.

Med stadig større konkurranse fra private utsmykkingskonsulenter og mindre statlig byggeaktivitet, har Utsmykkingsfondet for offentlige bygg gjennom Strategiplan for 2002-2005 vært gjennom en selvransakelsesprosess. Slagordene «skape, formidle og forvalte» blir grunnfundamentet for fondets virksomhet i fremtiden. Fondet ønsker å effektiviseres, og å øke kompetansenivået for å høyne kvaliteten på kunst i det offentlige rom. Denne våren beslutter styret hvilke fornyingstiltak som skal fattes for å gjøre utsmykkingsfondet til en åpnere og mer attraktivt samarbeidspartner. Spørsmålet er om fondet evner å skape interessant kunst i det offentlige rom, om de vil ha økonomi til å forvalte denne kunsten, og om de klarer å formidle den på best mulig måte.
– Utsmykkingsfondet har en innfløkt organisasjon som for mange har fremstått utydelig. Vi har derfor sett det som en prioritert oppgave å strukturere fondets arbeidsoppgaver og å definere hvilke ambisjoner og utfordringer vi står overfor i fremtiden. Gjennom strategiplanen for 2002-2005 tydeliggjør vi våre målsettinger overfor det offentlige, for fagmiljøene, og for oss selv, sier Vivan Moen.
Etter mange års uro og utskiftninger i Utsmykkingsfondet ledelse, ble den tidligere byråsjefen i Kulturdepartementet flyttet over til direktørstillingen. Moen innrømmer at all uroen har vært skadelig for fondets omdømme. Siden hun tiltrådte for fire år siden, har hun vært opptatt av å skape stabilitet i organisasjonen. Hennes målsetting for fondet er å høyne den kunstneriske kvaliteten på kunst i det offentlige rom gjennom å styrke alle ledd i organisasjonen. Hun har muligheten til å være med å endre Utsmykkingsfondet fra noe som betegnes som en lukket institusjon, til en åpnere og mer attraktiv institusjon å jobbe for, både for kunstteoretikere og kunstnerne.

Mulig delegering av kunstnerisk ansvar
Det kunstneriske ansvaret i utsmykkingsfondet er i dag tillagt styret. Dette betyr at i alle statlige utsmykkingsprosjekter er det styret som oppnevner kunstneriske konsulenter og som godkjenner utsmykkingsplaner for hvert enkelt prosjekt. Med sju styremøter i året, kan det virke som om styret er svært presset hva gjelder tid. En kan også stille seg spørsmål om kompetansenivået i styret er tilstrekkelig for å kunne ta disse beslutningene. Hva er din kommentar til dette?
– Det er administrasjonen som forbereder og fremmer forslag til styret, og her arbeider det flere kunsthistorikere. I styret sitter to utøvende kunstnere oppnevnt av NBK og NK. Kunstfaglig sett føler jeg meg trygg på at vi komplementerer hverandre i dagens ordning. Imidlertid diskuteres det hvorvidt det vil gagne organisasjonen å delegere det kunstfaglige ansvaret. Både styret og administrasjonen ønsker å bli en mer effektiv organisasjon, og vi har undersøkt alternative organisasjonsmodeller som kunne passet for oss. Løsningen med et eget kunstnerisk råd, eller å knytte til seg en stab med faste utsmykkingskonsulenter har vært oppe. Personlig tror jeg mest på det siste forslaget. Det er opp til styret å ta stilling til dette spørsmålet, noe som etter all sannsynlighet vil bli gjort i løpet av våren.
Det er blitt hevdet at Utsmykkingsfondet ville vært tjent med en kunstfaglig sterk person i direktørstolen. Synes du det er et problem at du selv ikke har kunstfaglig bakgrunn?
– Jeg har 15 års erfaring som kulturbyråkrat, derav som fungerende byråsjef i Kulturdepartementet. I den forfatning fondet var i da jeg overtok, tror jeg at min bakgrunn har vært positiv for fondet. Det beste hadde naturlig nok vært om jeg hadde hatt tyngre kunstfaglig kompetanse i tillegg til administrativ erfaring.

Kompetanseheving hos konsulentene
Resultatene til utsmykkingsprosjektene avhenger av hvem som blir utvalgt som utsmykkingskonsulenter, og vedkommendes kunstneriske forståelse og kjennskap til samtidskunstfeltet. Mange kunstteoretikere og kunstnere ønsker å få innpass i fondet som konsulenter, men vet ikke hvordan de skal gå frem. Etter hvilke kriterier velges konsulentene og hvordan rekrutterer dere nye?
– Konsulentvalget foretas på bakgrunn av erfaringer fondet har hatt fra tidligere utsmykkingssaker. Vi har ingen skriftlig formulerte kriterier for hvilken type kompetanse en utsmykkingskonsulent skal inneha, men det er en stor fordel å selv ha utført utsmykkingsoppdrag for å kunne bistå arbeidet til kunstnerne på best mulig måte. Dette er grunnen til at vi har nølt med å ta inn teoretikere og kuratorer som konsulenter, men denne situasjonen er nå i endring. Blant annet har vi trukket inn Jon Ove Steihaug i Bergen på BBB-bygget, og Per Gunnar Tverbakk skal ha ansvaret for det nye Nobels fredssenter i Oslo; begge store og viktige utsmykkingsprosjekter.
– For å rekruttere nye konsulenter har vi de siste fire årene besluttet at statlige utstillingsprosjekter med budsjetter på over en million kroner, alltid skal bruke to konsulenter; en erfaren og en uerfaren. Slik rekrutteres nye konsulenter. Denne ordningen gjelder nå også regionale saker.
Kan personer som ønsker å arbeide som konsulenter komme og presentere seg for dere?
– Vi ønsker å få avklart hvilken modell organisasjonen skal ha fremover først. Dersom det blir en modell med faste konsulenter vil stillingene bli utlyst. Da kan interesserte søke.
Dere har som visjon å høyne kvaliteten på kunst i det offentlige rom. Hvordan vil dere gå fram for å oppnå dette?
– Vi fungerer i dag mer som tilretteleggere for kunst i det offentlige rom. Utvalget med konsulenter og kunstnere står for gjennomføringen. For å heve kvaliteten på kunst i det offentlige rom, må vi styrke alle ledd i prosessen. De siste fire årene har vi satt i verk kompetansebygging hos våre konsulenter ved å invitere til fagseminarer en gang i året.
Utsmykkingsfondet blir beskyldt for å fungere som et lukket kretsløp hvor de samme konsulentene blir brukt om og om igjen, og hvor få nye kunstnere får komme på banen. Hvilke tiltak gjør dere for å forhindre dette?
– Det er leit å høre dette, og jeg ønsker å forsvare våre konsulenter som jeg anser for å ta sine oppgaver seriøst. Gangen i utsmykkingssakene involverer svært mange kunstnere og konsulenter, og hvert prosjekt skal gjennom mange ledd før utsmykkingsplanene blir godkjent. Denne ordningen skal nettopp fungere som en kvalitetssikring og fremme mangfoldet. Jeg kan imidlertid ikke si at dette aldri forekommer, men det er langt i fra en generell tendens. Miljøet for utsmykking er mye større enn det mange tror, derfor er det viktig at vi klarer å formidle hva som skjer i fondet – for å forhindre denne typen ryktedannelser. Utsmykkingsfondet har imidlertid aldri gjort noen gjennomgang av denne problematikken, og det må vi isåfall undersøke nærmere.

Samling med hull og uten evaluering
Utsmykkingsfondet har Norges største offentlige kunstsamling og er landets største kunstprodusent. Likevel er mange kjente kunstnere ikke representert i samlingen. Føler dere noe ansvar for å skape en representativ, helhetlig samling?
– Vårt mandat er ikke å skape en helhetlig samling, slik det blant annet gjøres ved Museet for samtidskunst. Vårt arbeid ligger nærmere Norsk kulturråds innkjøpsordning. Vi representerer det skapende miljøet gjennom enkeltprosjekter, hvor arkitekturen og brukerne står i sentrum for hvordan resultatet på utsmykkingene blir. Der står det kunstneriske utvalget fritt.
Har dere gjort evalueringer av samlingen i sin helhet, og har dere visjoner for hvordan den skal bli?
– Nei, det er ikke foretatt noen helhetlig evaluering av samlingen. Vi har innledningsvis prioritert omorganiseringen av fondet. Fremover vil det også være behov for å videreutvikle kunstfaglige perspektiver på virksomheten.
Hvilke kriterier evaluerer dere da prosjektene ut fra?
– Evalueringen blir foretatt gjennom styrets behandling av utsmykkingsplanene og vi får også tilbakemeldinger fra konsulentene og brukerne. Det blir imidlertid ikke foretatt helhetlige evalueringer etter at utsmykkingsprosjektene er ferdigstilte. Dette er noe vi ønsker å ta fatt i gjennom systematiske faglige evalueringer.

Utilfredsstillende forvaltning
Utsmykkingsfondet har tidligere ikke hatt midler til å forvalte utsmykkingene på en tilstrekkelig måte. Hva gjør dere med forvaltningen i fremtiden?
– Noe av det første jeg satte i verk da jeg kom til Utsmykkingsfondet i 1999, var å videreutvikle brukeravtaler med låntakerne av kunsten vår. Vi iverksatte da også et stort prosjekt med å skilte all utplassert kunst. Skilting av kunsten har ikke vært praktisert tidligere. Nå ønsker vi oss midler til å kunne forvalte samlingen på en tilfredsstillende måte, blant annet søker vi midler til en egen stilling som kun skal ta seg av forvaltning. Våre kunstverk blir ofte utsatt for store påkjenninger, nettopp fordi de er i det offentlige rom. Det er viktig at staten tar vare på nasjonalskattene.