Mye klaging og lite initiativ fra kunstnere og teoretikere

Av: Siri Hermansen

Publisert:

Utgave: 1/2003

Del: 

Før hele organisasjonsstrukturen til Utsmykkingsfondet blir endret, må kunstnerne selv ta større initiativ overfor fondet dersom de ønsker å jobbe med kunst i det offentlige rom, mener kunstneren Kalle Grude. Fondet er langt fra så lukket som mange skal ha det til, hevder han.

– Utsmykkingsfondet er med sine millionbudsjetter landets største institusjon for kunstproduksjon. Dersom en ønsker å dytte på grenser for hva kunst i det offentlige rom kan være, er dette mulig dersom en har gode nok prosjekter, initiativ og «guts», sier Grude, som selv har vært utsmykkingskonsulent blant annet på utsmykkingsfondets prestisjeprosjekt ved Realfagbygget i Trondheim.
Grude er kjent for å være kritisk ovenfor fondet både internt og eksternt, og mener at fondet ville ha vært tjent med å ha et kunstnerisk råd.
– Man må forholde seg til den situasjonen som er nå. Min erfaring er at det ikke hjelper å sitte å klage over Utsmykkingsfondet uten å gjøre noe med det selv, sier han. – Det er lett å glemme at det er akseptert at kunstnerne må slåss for å komme inn på utstillingsarenaen etter endt utdanning. Slik er det også dersom en ønsker å komme inn på utsmykkingsarenaen. Mange føler at fondet er en lukket sfære, men det er langt fra så stengt som mange tror. Dersom en ønsker å arbeide i feltet kunst i det offentlige rom, må man selv komme på banen og presentere prosjekter for fondet. Med gode nok ideer og stå-på-vilje, er fondet et glimrende sted å få realisert prosjektene sine, mener Grude, som heller ikke kan forstå hvorfor teoretikere med ambisjoner ikke står i kø for å få seg jobb der. Han tror folk foretrekker å komme til dekket bord i institusjoner med høyere prestisje. – En glemmer at Utsmykkingsfondet er en institusjon med stort potensial og med muligheter for virkelig å kunne påvirke hva kunst i det offentlige rom kan være. Problemet er selve strukturen og mangelen på et kunstnerisk råd.