UKS satser teoretisk

Av: Siri Hermansen

Publisert:

Utgave: 7/2002

Del: 

Daglig leder Trude Iversen for Unge Kunstneres Samfunn (UKS) står i spissen for utviklingen av prosjektet Institutt for kunst og teori som starter på nyåret. Til tross for navnet, prøver ikke UKS å konkurrere med kunsthistorisk eller filosofisk institutt. Ønsket er å fylle tomrommet mellom den akademiske kunstdiskursen og mer verksnære tekstformer som blant annet kommer tilsyne i kunstkritikker, katalogtekster og pressemeldinger.

Hva slags form vil Institutt for kunst og teori få, og for hvem er det tiltenkt?
– Helt konkret vil det bli satt opp vår- og høstprogram som vil inneholde månedlige forelesninger, seminarer eller debattkvelder. På bakgrunn av dette planlegger vi også utgivelser av to publikasjoner i året, som både vil dokumentere begivenhetene og være en måte medlemmer som ikke bor i Oslo og omegn kan ta del i prosjektet. Institutt for kunst og teori skal åpne dørene sine ikke bare for sine medlemmer, men også for alle de som har tilknytning til kunstarenaen, som kuratorer, kunstkritikere, kunstteoretikere og filosofer. Dette er et langsiktig prosjekt som forhåpentligvis vil skape synergieffekter i vårt miljø, minske avstanden mellom de ulike aktørene samtidig som man tilegner seg ny kunnskap.
Hva er målet med denne ambisiøse teoretiske satsningen?
– Målet er først og fremst å styrke den offentlige samtalen om ung kunstproduksjon, dernest å heve kvaliteten på den. Refleksjonen om kunst faller ofte mellom to stoler: På den ene siden har vi den akademiske teksten som forholder seg til kunst på et mer abstrakt nivå og dermed ofte har en romantisk eller kynisk forestilling om kunstbegrepet som ikke nødvendigvis korresponderer med den faktiske kunstprodusjonen som foregår. På den andre siden er de mer verknære kunsttekstene, som katalogteksten, pressemeldingen eller kunstkritikken som fordi den er «institusjonell» ikke gies det nødvendige rommet for en teoretisk behandling. Dette tror jeg er lammende for både kunsthistorikere/teoretikere og kunstproduksjonen. Et annet mål er å på sikt øke antallet kunstkritikere her til lands.
Ligger det her en erkjennelse av at kunsten trenger språket for å få en relevans i samfunnet?
– Ja, helt klart. Det er lenge siden kunsten ble behandlet språkløst av spektatøren og kunstnerne selv startet å benytte teori som en døråpning for å skape mer komplekse verk utover det rent formale. I en tid der kunstbegrepet både utvides og utfordres kontinuerlig er det nødvendig å lage et forum som diskuterer disse konsekvensene. Det er dette styret i UKS ønsker å gjøre noe med ved å iverksette Institutt for kunst og teori.
UKS har dårlig økonomi, hvordan planlegger dere å finansiere prosjektet?
– Vi planlegger å søke ekstern støtte, samt å budsjettere med noen egne midler fra neste års budsjett.