Protesterer mot markedstyrt kulturpolitikk

Av: Siri Hermansen

Publisert:

Utgave: 7/2002

Del: 

Med Wenche Gulbransen i spissen, står kunstnere i Oslo sammen i sinne mot Oslo kommune. – Hovedstadens politikere bedriver knallhard markedsstyrt kulturpolitikk, sier Gulbransen. Mens kulturbyråd Kjell Veivåg har lovet at kunstnerne på Frysja og Kirkeristen likevel skal få beholde atelierene sine, må kunstnerne på den gamle Trafostasjonen ut, fordi bygget nå er lagt ut for salg. Skrevet i samarbeid med Ståle Sørensen.

Det har lenge vært kjent at Oslo kommune har ønsket å selge den gamle Trafostasjonen på Tøyen i Oslo. Der har kunstnere i 20 år hatt gunstige, og ikke minst langsiktige, leieavtaler med Oslo kommune. Dette har skapt stabilitet og arbeidsro for kunstnerne. Etter lang tids usikkerhet er bygget nå lagt ut for salg, og 32 kunstnere må flytte ut i 2005, deriblant kunstner og professor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Wenche Gulbransen (55).
– Problemet er at Oslo kommune ikke vil forplikte seg til å finne et nytt bygg hvor kunstnerne kan fortsette å ha trygge og verdige arbeidsforhold, sier Gulbransen.

Kapitalmakt mot åndsmakt
Gulbrandsen har i november gått hardt ut i pressen mot Oslo kommune.
– Kommunen har ikke bygd atelierer i Oslo på 60 år! Dette er skammelig for ett av verdens rikeste land. Det er markedspolitikken som rår, men det kan og må ikke gjelde i forhold til kultur. Kultur gjør at vi mennesker har noe å leve for og ikke bare har noe å leve av. Jeg oppfatter situasjonen som kapitalmakt mot åndsmakt, sier en sterkt engasjert Wenche Gulbransen. – Vi viker ikke! Vi finner oss ikke i å bli fratatt levebrødet, og bli redusert til sosialklienter.
Har dere i Trafo fått tilbud om nye lokaler fra kommunen?
– Nei, vi har alldeles ikke fått noen nye lokaler av Veivåg. Det eneste vi har fått beskjed om er at kommunen utreder om vi kan flytte til Maridalsveien 3. Billedhuggerne ved huset har behov for å være på bakkeplan og er avhengig av kjøreport, jeg vet ikke om det nye bygget kan tilby dette.
Men kontrakten deres går ut i 2005, dere har jo to år på dere, hva er egentlig problemet?
– Vi bør ha en ti-års kontrakt, betale under markedsleie og aller helst ha større lokaler enn det vi nå har på Trafo. Vi burde også ha en kran for større arbeider. Til nå har vi ikke sett noe tilbud fra kommunen. Vi kan ikke bo i en evaluering!
Hva har dere selv gjort for å finne et sted?
– Jeg har i lengre tid vært på jakt etter å kjøpe eller leie noe for to billedhuggere, men har ikke funnet noe aktuelt.

Returnerer stipend
I protest mot Oslo kommune leverer Wenche Gulbransen derfor tilbake Oslo bys kulturstipend på 20 000 kroner, som hun ble tildelt i år 2000.
– Jeg har tatt opp lån i banken for å klare dette økonomisk, men jeg mener det er høyst nødvendig å reagere på ateliersituasjonen, og kultur- og sosialpolitikken i Oslo. Oslo kommune bedriver i mine øyne rovdrift på kunstnerne. Kunstnerne er en ressurs i byen, sier hun.
Hun har i sin kampanje mot Oslo kommune skrevet et brev til ordfører Per Ditlev-Simonsen. Her forklarer hun hvorfor hun protesterer, og ber om å få et møte for å tilbakebetale stipendet. I brevet står det blant annet: «Jeg vil ikke være være kunstnerisk alibi for Oslo Kommune under de rådende omstendigheter, og i protest mot denne kyniske politikken generelt, og salget av Tøyen Trafo spesielt, ønsker jeg å returnere Oslo By's kulturstipend på 20 000 kroner.» Wenche Gulbransen har også laget medaljen til Oslo bys kulturpris, og ber videre om å få tilbake restopplaget.
Før Billedkunst gikk i trykken hadde Gulbransen fortsatt ikke fått noen avtale med ordføreren, mens kulturbyråd Kjell Veivåg kommenterte Gulbransens protest til Aftenposten på denne måten; – Å levere tilbake et stipend får stå på kunstnerens egen regning.