Kvalitetsreformen i kunstutdanningen

Av: Rita Marhaug

Publisert:

Utgave: 6/2002

Del: 

På forsommeren kunne vi lese innstillingen til Stortinget fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om kvalitetsreformen for høyere kunstutdanning. For de kommende gradene bachelor og master, innstiller komiteen generelt på 3 pluss 2 år. Dette er i samsvar med Stortingsmelding nr 18. Deretter gis det mulighet for unntak når det gjelder «utøvende billedkunst». Her ser man for seg en 4-årig bachelor.

De høyere utdanningsinstitusjonene gikk i høst i dialog, noe som endte i et felles syn på studielengde satt til 3 pluss 2 år. Tidligere i prosessen har skolene som kjent ønsket et studieløp med 4-årig grunnutdanning og 2-årig påbygging. At studielengden på bachelorgraden blir den samme innenfor hele kunstfeltet, veier altså tyngre enn muligheten for enkelte studier til faktisk å få innfridd sine opprinnelige krav. Stortinget vil i løpet av høsten fatte det endelige vedtaket. Skolene på sin side er i full gang med å legge studieplaner for kvalitetsreformen som trer i kraft for høyere kunstutdanning fra høsten -03.

Nye stipender innføres
Som en parallell til organisert doktorgradsutdanning lanserer regjeringen et helt nytt stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. Programmet består av fire stipendiatstillinger og en prosjektstøtte på 400 000 kroner for 2002. Det er det første i sin sjanger i Europa og kommer som et svar på et forslag fra Kunsthøgskolene i Bergen og Oslo samt Norges musikkhøgskole. Målet er at kunstnerisk utviklingsarbeid som begrep skal ses som en parallell til grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid.
Stipendene som er en del av regjeringens kvalitetsreform for høyere utdanning kan søkes av kunstnere med kompetanse som høyskolelektor. Sentralt i kvalifikasjonsgrunnlaget står dokumentert kunstnerisk virksomhet. Faglige stillinger i kunstfag vil m.a.o. skje etter andre kriterier enn i andre universitets- og høyskolemiljøer.