Uro og usikkerhet blant de ansatte

Av: Anita Rebolledo

Publisert:

Utgave: 6/2002

Del: 

I interimsstyrets innstilling heter det at det er viktig at det etableres en styringsdyktig, felles sentral ledelse for den nye institusjonen, allerede fra første dag. Interimsstyret foreslår derfor at den nye institusjonen etableres som en stiftelse.

Dette forslaget kommer til tross for protester fra de ansatte, og at høringsuttalelsen fra Norsk Forskerforbund konkluderer med at: «Nasjonalgalleriet, Riksutstillinger og Museet for samtidskunst også i fremtiden må forbli statlige virksomheter, alternativt forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.»
– Vårt mandat var å anbefale den beste formen for organisering gitt virksomhetens arbeid og formål og de aktivitetene som inngår i virksomheten, sier Christian Bjelland.
– Prosjektet må ha en langsiktig strategi for å nå fram til endring. Jeg er klar over at de ansatte føler usikkerhet, og har respekt for det. Vi ønsker å legge til rette og informere grundig gjennom hele prosessen, slik at overgangen går så smertefritt som mulig.
Anniken Thue mener at også de ansatte ved museene må tåle forandringer.
– Hittil har museumsverden vært en stabil og lukket verden, mens det ellers i samfunnet skjer store endringer når det gjelder arbeidstakernes roller og oppgaver. Hun har forståelse for at endringer skaper uro og usikkerhet, men understreker at interimsstyrets innstilling tydelig sier at ingen av de ansatte skal miste jobbene sine.
Dette medfører at det må inngås egne avtaler mellom den nye institusjonen, de ansatte og deres organisasjoner.
Ellen Lerberg, tillitsvalgt fra Forskerforbundet ved Nasjonalgalleriet, er kritisk.
– Vi har hele tiden vært imot at det nye stormuseet skal organiseres som en stiftelse. Nasjonalgalleriet er en statlig institusjon. Når vi går over til å bli en stiftelse er de ansatte bekymret for at pensjonsordninger, lover og regelverk kan endres til det verre for arbeidstakerne. Vi får et annet ansettelsesforhold. Det blir opp til styret for den nye institusjonen å velge hvilken arbeidsgiverorganisasjon de vil melde seg inn i – og det vil påvirke arbeidstakernes situasjon. Interimsstyrets innstilling er svært vag, det står lite konkret om hvordan det vil bli å være arbeidstaker i den nye institusjonen. En ting er sikkert: Det vil gå mye tid til å kjempe for rettigheter vi allerede har.
Christian Bjelland innrømmer at det vil bli meget tidkrevende å reforhandle de eksisterende avtalene om de ansattes rettigheter knyttet til lønns– og arbeidsvilkår.
– Vi har gått nøye gjennom hver enkelt institusjon. Det vi har lagt vekt på når vi foreslår at den nye institusjonen skal være en stiftelse, er maksimal frihet og maksimal selvstendighet for den nye institusjonen. Det å ha avstand fra forvaltningsnivået, det vil si Kultur– og kirkedepartementet, som både har økonomisk investeringsansvar og driftsansvar, vil den nye institusjonen tjene på i det lange løp.
– Vi har stor forståelse for at de ansatte frykter endringer, men jeg tror at de etter hvert vil se fordeler ved omorganiseringen. Vi må tenke helhetlig og langsiktig. Dette er faktisk den største satsingen i norsk museumsverden noen sinne, og da er det viktig at vi legger forholdene optimalt til rette. Hvis den nye institusjonen på sikt er tjent med andre løsninger enn det noen av de ansatte ønsker per i dag, må hensynet til institusjonen settes først.