Hva kan vi bruke vår kunstfaglige kompetanse til ?

Av: Ingeborg Stana

Publisert:

Utgave: 7/2007

Del: 

Vi har den siste tiden fått vite at de museumsansatte vaktene ved Nasjonalmuseet er oppsagt. Begrunnelsen er at ledelsen ikke lenger mener det er forsvarlig at vaktene er kunstfaglige formidlere samt voktere av kunstskattene.

Vaktene skal ikke lenger være ansatt av Nasjonalmuseet men av et vaktselskap. Her er vi vitne til nok en institusjon som nedprioriterer den kunstfaglige kompetansen. Det er dessverre et uomtvistelig faktum at posisjoner innenfor formidling og undervisning som tidligere gav kunstnerne et etterlengtet økonomisk tilskudd nå blir drastisk redusert. Komiteer nedsettes uten kunstfaglig kompetanse. Innkjøpsordningen, der kunstnerne var representert i kulturrådet, er nedlagt. Nationalmuseets innkjøpskomite oppnevner ikke lenger kunstnere. Kommunen mangler en kunstfaglig komité. Vi registrerer også en generell nedprioritering av visuell og kunstnerisk kompetanse i grunnskole og videregående skole. Faglærerne skvises ut samtidig som allmennlærerne ikke får en kunstfaglig opplæring. Kunstnernes medvirkning i de store samlingene og i museene er i dag redusert til et minimum.
Et påtrengende spørsmål blir: Hva kan vi bruke vår kunstfaglige kompetanse til?
Kulturløftet vil sørge for en «kraftig oppvurdering av den rolle kunsten og kulturen spiller i samfunnet». Trond Giske sier han vil bedre kunstnerens arbeidsvilkår. Men de tiltakene som antydes er skremmende vage i forhold til de utfordringene kunst-Norge står overfor. Det er et påtrengende behov for en konkret visjon om kunstnernes virke og funksjon i samfunnet.
Den politiske ledelsen er nå nødt til å bestemme seg for om de mener alvor med de fine ordene om «kunstens rolle i samfunnet». Eller er dette utelukkende en avledningsmanøver for å dekke over at velferdsstaten Norge ikke har noen seriøs billedkunstpolitikk overhodet? Kunstnerne har viktige ressurser å bidra med i det norske samfunnet. De bør ha arbeidsvilkår som ikke diskriminerer dem i forhold til andre arbeidsfelt i landet. Samfunnet har bruk for den gode kunst som en maskin i den økonomiske og bevissthetsmessige utvikling.
Kulturministeren står nå overfor en gedigen oppgave som kanskje ikke helt har gått opp for ham. Det kommer han til å oppdage når arbeids- og inntektsundersøkelsen foreligger neste år.