• Borghild R. Unneland: Untitled. (Miracle).

    Vigdis Haugtrø

Hverdagens styrke

Av: Anja Johansen

Publisert:

Utgave: 7/2007

Del: 

De siste årene har i økende grad kunsthåndverkets status og rolle vært oppe til diskusjon, blant annet under utstillingen Tingenes Tilstand på Tullinløkka i fjor og porselensbiennalen i Porsgrunn i år.

Hensikten med utstillingen i Trondheim har blant annet vært å revitalisere kunsthåndverkets estetiske tradisjon og synliggjøre det ekspressive og kritiske potensial som ligger i hverdagens gjenstander. Den tematiske rammen «hverdagsliv» fremstår som velvalgt, og utstillingen presenterer et bredt utvalg ulike strategier fra skandinaviske kunstnere som opererer i områdene mellom kunsthåndverk, kunst og design.
Kunsthåndverk har lenge vært karakterisert ut fra dets bruks- eller nyttefunksjon, samt ut fra taktile og plastiske materialer som tre, keramikk, glass og tekstil. Selv om disse materialene i stor grad er til stede på utstillingen, er ikke nytte eller funksjon et gjennomgående trekk ved de i alt tjuetre ulike prosjektene som presenteres. Ready-mades, fotodokumentariske praksiser og installasjoner er ikke lenger forbeholdt kunstnere, men inngår i dag som en del av mange kunsthåndverkeres praksis.
Flere etasjer i museet er tatt i bruk for å favne de mange uttrykkene. Pontus Lindvalls fargerike og jungelaktige lampeinstallasjon av plastbøtter og rør dominerer inngangspartiet i første etasje, mens Aurora Bentesdatters dekonstruerte plastblomster dukker opp som spredte kronblader i kroker og hjørner på vei opp til andre etasje. Radarparet Martha og Margit (alias Jeanett Ann Goodwin og Camilla K. Hansen) benytter derimot byrommet som utstillingsarena for sine hjemlige objekter. De har tidligere pyntet byer som Bergen, Oslo og Paris; nå var det Trondheim sin tur til å få blondegardiner i telefonkioskene og porselenskatter på transformatorboksene.
Gjennom sin omfigurering av hverdagslige objekter ligger de konseptuelle installasjonene til Jennifer Forsberg, Kjell Rylander og Borghild Rujord Unneland nært opp til surrealismens uttrykk. Unnelands installasjon untitled (miracle) spiller på metonymiske relasjoner mellom gress, sauer og ullgarn, og presenterer en golvkost med langt bølgende hår i stedet for kort og effektiv bust. Porselen, som brukes til alt fra pissoar til kaffeservise, blir et utgangspunkt for kritisk undersøkelse for flere av utstillerne. Anne Helen Mydlands performance- og fotoprosjekt Made in China, been i Norway undersøker eksempelvis porselen som et tverrkulturelt bindeledd, mens Arild Juul og Brit Dyrnes leker med den tradisjonelle tekannens form gjennom projeksjoner av ulike fargerike motiver – fra pinup-figurer til mer uskyldige blomstermønster.
Trass i mange tankevekkende utforskninger av og brudd med egen tradisjon, synes imidlertid prosjektene som baserer seg på håndverkets nyttefunksjon å vise den mest fruktbare veien for kunsthåndverk i fremtiden. Kunsthåndverket bærer med seg en nærhet til og betydning for levd liv som mye av den relasjonelle samtidskunsten higer etter, og som det er verdt å reflektere over. I sitt fotodokumentariske prosjekt Kvinnfolk belyser Maria Brinch håndverkets rolle i mellommenneskelig interaksjon. De åtte portrettene av kvinner som holder fargerike strikkevotter foran ansiktet viser frem et tradisjonelt håndverk, men skjuler samtidig et komplekst samfunnsproblem: kvinnene på bildene er prostituerte.
Kunsthåndverket har også lange tradisjoner som kritisk motsats til masseproduksjon og luksus, noe som aktualiseres i Erlend Leirdals og Maria Manuela Rodrigues´ prosjekter. Gjenbruk av henholdsvis brukte klær og europaller blir fruktbare alternativer til bruk og kast-samfunnet i oljerike Norge. Rodrigues presenterer i Givememore hundrevis av fargerike redesignede plagg de besøkende står fritt til å låne for en treukersperiode. Trenger du møbler til kjøkkenet kan du derimot la deg inspirere av Leirdals nyetablerte firma After Oil Furniture Development Company og hans bruksanvisninger for hvordan man kan lage solide og funksjonelle møbler av europaller.