• Performancen HUGRIS med kunstnergruppen Gelitin i 2006.

    Kling & Bang

Alternativ kunstscene sponses av private

Av: Tanja Thorjussen

Publisert:

Utgave: 1/2008

Del: 

På Island er det få statlige midler til nystartede visningssteder og initiativer. Samtidig ivrer kunstnerne etter å starte nye prosjekter. Utviklingen ser ut til å gå mot at private sponsorer, som banker, støtter både etablerte visningssteder og en mer eksperimentell samtidskunstarena.

De siste årene har private sponsorer på Island sett et potensial i å støtte forskjellige kunst- og kulturprosjekter. Landsbanki på Island støtter for eksempel ikke bare etablerte tiltak som Reykjavik Festival of the Arts og Nasjonalteateret. I 2004 støttet de også prosjektet KlinK og BanK initiert av det den gang nystartede Kling og Bang galleri. The Living Art Museum (LAM) har fått økonomisk støtte fra banken Glitnir.

I protest mot Nasjonalmuseet
LAM i Reykjavik ble etablert i 1978, og feirer i år 30 år som det mest markante kunstnerdrevne initiativet på Island. Det er ikke bare et visningssted for samtidskunst, men også et museum med en samling som oppdateres hele tiden. Andrea Maack er selv kunstner og en av fem styremedlemmer for LAM. Hun forteller om museets historie, og hvordan de skaffer støtte.
– Hvordan startet LAM og hva er dets rolle i det islandske kunstmiljøet?
– I 1960-årene startet en kunstgruppe som het SÚM. Den var drevet av blant annet kunstneren Níels Hafstein, en aktiv kunstner som nå driver et eget museum. LAM ble til som en reaksjon på at Nasjonalmuseet ikke støttet eller samlet på samtidskunst. LAM var lenge det eneste visningsrommet av sitt slag. Vi har hele tiden hatt et styre på fem kunstnere som roterer og sitter to år av gangen. De fleste kunstnerne på Island er medlemmer, og et medlemskap koster ca 350 norske kroner. Medlemskapet er en støtteerklæring til vårt arbeid og gir ikke rett til å vise arbeider, men alle kan søke om utstillingsplass, sier Maack.
– LAM er eid av sine medlemmer. Styrets oppgaver er å velge utstillinger og sette agendaen for styreperioden. Nå jobber vi med 30-årsjubileet, og har inngått et samarbeid med Nasjonalmuseet om å for-valte samlingen på en bedre måte siden den nå lagres dårlig. Dette er kanskje et paradoks siden samlingen og LAM ble opprettet på grunn av liten vilje fra Nasjonalmuseet til å satse på samtidskunst.
– Hvordan og hva samler dere av kunst?
– Samlingen består av verk fra alle som har stilt ut på LAM, både islandske og internasjonale kunstnere. Et interessant fenomen på Island er at det ikke er en mastergradsutdannelse i kunst her, og bachelorgraden er bare noen år gammel. Dermed har islandske kunstnere utdannet seg i andre land, og tendenser, inntrykk og erfaringer er brakt tilbake til Island. Det har vært vanlig for kunstnere å stille ut med venner fra skolen de gikk på. Dette har medført at samlingen inneholder verk fra mange internasjonale kunstnere. Island har også kunstnere som er veldig utadrettet og åpne for nye tendenser i det større kunstmiljøet. Samlingen reflekterer denne historien.

Arbeider med private sponsorer
– Hvordan velger dere utstillere og hvordan jobber dere med kunstnerne som skal stille ut?
– Kunstnere kan søke med utstillingsprosjekter, og styret foretar valgene. Ettersom styret roterer gir dette stadig nye tilnærminger til hvordan kunst-nere bruker rommet. Et eksempel er utstillingen STILL DRINKING ABOUT YOU i 2007 der kunstneren Kolbeinn Hugi Höskuldsson forvandlet utstillingsrommet til å se ut som en skitten bakgård med bilvrak, tagging og ølbokser. Siden alle styremedlemmene er kunstnere og kjenner til prosessen ved å jobbe med et utstillingsprosjekt, er det vårt ønske å hjelpe kunstneren, og la kunstneren få utfolde seg så fritt som mulig.
– Hvordan finansieres LAM?
– LAM får økonomisk støtte fra statlig og kommunalt hold, og denne støtten dekker basisutgifter som husleie og liknende. Utover det har vi hatt veldig få midler til produksjon av utstillinger. Medlemsavgiften gir kun en liten inntekt, og vi selger ikke kunstverk. Men i de siste par årene har private sponsorer blitt interessert i å støtte kunst på grasrotnivå. Slike sponsorer, som banken Glitnir, kan for eksempel ønske å støtte spesifikke prosjekter. I fjor inngikk vi et treårig samarbeid med banken, og vi har også kontaktet andre private sponsorer for å få støtte til produksjon av enkeltutstillinger. Kunstnere er lei av å jobbe gratis, og vi ser det som vårt ansvar å sette en bedre standard for arbeidsvilkårene deres.

Driver på dugnad
Kling & Bang er et kunstdrevet initiativ som startet i 2003 da det var et behov for et alternativt visningsrom i Reykjavik. Kunstneren Erling T.V. Klingenberg samlet en gruppe på ti kunstnere som alle ønsket å utfordre samtidskunsten og visningsrommet på en eksperimentell måte. Hekla Dögg Jónsdóttir har vært med fra begynnelsen av, og kan fortelle hvordan Kling & Bang drives og om prosjektene som er utført.
– Hvorfor startet Kling & Bang og hva ønsker dere å oppnå?
– Kling & Bang ble etablert fordi vi så et behov for å vise nasjonal og internasjonal samtidskunst som utforsker og utfordrer samtidskunstfeltet. Vi fikk leie et billig lokale sentralt i hovedgaten, og her brukte vi egne midler til å sette sammen utstillinger. I begynnelsen fikk Kling & Bang inn mange søknader, og vi valgte kunstprosjekter på en demokratisk måte. Flertallet bestemte. Dette betydde for eksempel at en kunstner jeg likte ikke nødvendigvis fikk nok stemmer til å få utstillingsplass. Etter hvert ønsket vi å innta en mer aktiv rolle i utvelgelsen av kunstnere, og ikke bare sitte og se gjennom søknader. Nå velger og kuraterer vi kunstnere eller kunstgrupper som vi ønsker å jobbe med. Men flertallet bestemmer fortsatt.
– Vi er opptatt av å jobbe nært med kunstneren og deltar gjerne aktivt i utstillingsprosessen. Vi jobber ut fra et slags dugnadsprinsipp og engasjerer frivillige til hver utstilling. Vi har stort sett ikke penger til å lønne folk.

Katalysator for det nye
– Hvordan finner dere økonomisk støtte til prosjektene deres?
– Vi har inntil nylig brukt egne midler. Vi har ikke belaget oss på salg av verk, og om kunstnere skulle selge et verk så kan de donere 25% til Kling & Bang.
– I 2004 ble vi kontaktet av Landsbanki i Reykjavik som ønsket å la oss bruke et tomt lokale til kunst-eventer, utstillinger, performancer, konserter og liknende. Kling & Bang sto for produksjonen og utvelgelsen av utstillingene og eventene, og Landsbanki sto som sponsor av stedet. Vi kalte dette nye KlinK & BanK og fikk satt i gang mange prosjekter med kunstnere innen forskjellige sjangere.
– Vi har sporadisk fått stipender for små prosjekter, men nå har vi fått et større stipend som gjør det mulig å planlegge over lengre tid. Vi ønsker med Kling & Bang å være en katalysator for det nye som skjer i kunsten. Dette betyr ikke at vi bare viser unge kunstnere, men at vi fokuserer på kunstnere som utfordrer de rammene som finnes i kunstverdenen. Nå har Kling & Bang nettopp flyttet ut av lokalene i hovedgata og KlinK og BanK-prosjektet er avsluttet, men vi ser etter et større lokale der vi kan samle andre kunstarbeidere og kunstnere.
– Målet med Kling & Bang er å skape en samtidskunstbevegelse der kunstnerne og den eksperimentelle kunsten står i sentrum. Vi ser ikke på oss selv bare som et galleri, men også som initiativtaker. Det er tungt å jobbe med få midler. Vi er jo alle kunstnere, så vi får mindre tid til eget arbeid. Forhåpentligvis vil støtteordningene bli bedre etter hvert, og den erfaringen vi får som kunstnere ved å produsere utstillinger ville jeg ikke vært foruten.