• Monica Bonvicini: Destroy She Said, 1998.

    Achim Kukulies

Nyåpnet privatsamling av foto, video og mediekunst

Av: Karen Kipphoff

Publisert:

Utgave: 1/2008

Del: 

«Number One: Destroy, She Said» er tittelen på den første utstillingen i Julia Stoschek Collections nyåpnede privatmuseum i Düsseldorf.

I forkant av åpningen i juni 2007 var ryktene og diskusjonen som kretset rundt samleren fokusert på alder (31 år), kjønn (kvinnelig) og bakgrunn (velstående arving). De fleste kjente personer som inntil nå har preget det tyske landskapet av private samlere er velstående eldre menn eller deres ektefeller (Ludwig, Nannen, Buchheim, F.C. Flick). Den offentlige diskusjonen har til dels vært meget kritisk i forhold til den kunstneriske verdien av og de kulturpolitiske implikasjonene rundt disse privatsamlingene. Spesielt mye debatt har det vært rundt F. C. Flick Collections tilknytning til Hamburger Bahnhof i Berlin. Samlingen blir bygget opp av arvingen etter en av de store industrielle og våpenproduserende familiene som profiterte mest på tvangsarbeidet under det tredje riket.
$preview.end$ Julia Stoschek har hittil holdt seg langt unna denne debatten og den kulturpolitiske siden av samlervirksomheten gjennom å ikke søke tilknyting til verken de store offentlige museene eller de store kjente kuratorene. Hun har istedet vist tillit til egen smak og eget behag, om så med veiledning fra noen av de store galleriene og personlighetene.
Stoschek Collection klarer å tilfredsstille de høye forventningene som knyttet seg til samlingen i forkant av åpningen på grunn av den tydelige profilen på foto, video og mediekunst, og storsatsningen på yngre samtidskunstnere. På bare fire år har den unge kvinnen kjøpt rundt fire hundre videoer, medie- og fotoverk, pluss noen referansearbeider fra 70-tallet og oppover. Av disse stilles nå ca. 40 verk ut i den tidligere scenografi- og rammefabrikken hun kjøpte, og som hun i samarbeid med arkitektene Kühn Malvezzi omgjorde parallelt med at oppbyggingen av selve samlingen foregikk.
Utstillingen har de samme problemene som de fleste andre medieutstillinger også sliter med: enten for mye eller for lite mørke. Verkene flyter inn og ut av hverandre, og ikke minst blir lyden til tider som en kakofoni. Det kan sikkert ordnes opp i disse arkitekturbetingede problemene, og det er en meget spennende samling Stoschek Collection viser frem for et begrenset antall publikummere. Samlingen spenner fra pionérarbeider som den fantastiske minimalistiske lys- og filmskulpturen Line Describing a Cone av Anthony McCall til storslåtte videoinstallasjoner som Interior av Doug Aitken og navngivende Destroy, She said av Monica Bonvicini. Det finnes ellers verk av de unge kunstnerne Clemens von Wedemeyer, Mika Rottenberg, Christian Jankowski og Natasha Sadr Haghinian med flere. Samlingen blir supplert med noen lydarbeider samt med fotoarbeider av Marina Abramowicz, Thomas Demand, Taryn Simon og andre. Selvfølgelig befinner ikke hele samlingen seg utenfor dagens politikk, og det refereres til nåtidens tilværelse og kunstnerens kval(me) gjennom Robert Boyds Xanadu som tar for seg den aktuelle krigs- og religionsstridsretorikken.
Utstillingen står til juni 2008 og skiftes da ut med neste utstilling som også vil vises i ett år. Det blir spennende å følge med videre på hvilke nye innkjøp samleren foretar – så langt har valgene vært ganske trygge og av høy kvalitet.