• Miriam Bäckström: Kira Carpelan, an Image of a Portrait, 2006.

    Bäckström

Subjektivt objekt

Av: Marius Wang

Publisert:

Utgave: 1/2008

Del: 

Utforsking av identitet som en omskiftelig størrelse og iscenesettelser som flørter med virkeligheten sees som en rød tråd gjennom Miriam Bäckströms arbeider på Preus museum. «Material for a film» er den svenske kunstnerens første separatutstilling i Norge, og tittelen retter seg spesielt mot Bäckströms seneste prosjekt og hovedarbeidet i utstillingen, Kira Carpelan (2007).

I 2005 inviterte Bäckström kunststudenten Kira Carpelan til å overta hennes separatutstilling på Färgfabriken i Stockholm. Carpelan fikk tilgang til alle Bäckströms ressurser, ideer, notater, finansielle kilder og nettverk, under forutsetning om at utstillingens tittel, uansett utfallet, skulle være «Kira Carpelan av Miriam Bäckström». Forutsetning nummer to var at Bäckström skulle få filme hele prosessen. Det er dette materialet vi får et innblikk i gjennom det nesten halvannen time lange videoarbeidet.
$preview.end$ I en tidvis kaotisk situasjon og setting følger vi paret i en kompleks dynamikk hvor begge veksler mellom å innta rollen som subjekt og objekt i et spill der scenen stadig forflyttes og overgangen mellom virkelighet og konstruksjon krysses kontinuerlig. Bäckströms brilliante lek med intervjuformen, dokumentarfilmen og tidvis dogmesjangeren gjør at man hele tiden opplever ulike former for autentisitet samtidig som virkelighetoppfattelsen stadig endres. Men hvordan skapes og hva kjennetegner et troverdig bilde, og hvor går grensen mellom å være seg selv og å spille seg selv? Bäckström gir oss ingen svar, hun genererer bare flere spørsmål. Hvem er det som definerer hvem i sitt bilde, er Miriam Bäckström et material for Carpelan, eller er det Carpelan som formes av kunstneren?
I en serie på fire fotografier kalt Kira Carpelan, an Image of a Portrait er kunststudenten fremstilt i portrettformatet, men som tittelen sier er ikke dette et bilde av Kira Carpelan, det er kun et bilde av et portrett. Carpelans identitet endres i øyeblikket den forsøkes fiksert, og bare en ytre maske står igjen som en representasjon av kunststudenten. Det intense møtet med de store og detaljerte portrettene, to i farger og to i svart/hvitt, endrer karakter i det øyeblikket man enser en liten mikrofon som er festet nederst i Carpelans bluseutringing. Den lille mikrofonen knytter straks den portretterte til en iscenesatt situasjon, noe som igjen forsterker fremstillingen av Carpelan som objekt.
Representasjonen som form er et tilbakevendende tema hos den svenske kunstneren. Utviklingen fra de tidligere rent fotografibaserte arbeidene til hennes seneste produksjon viser at Bäckström har klart å videreutvikle mediumsrelaterte problemstillinger som representasjon og virkelighet over i en iscenesatt kollektiv performance med reelle aktører. Bäckströms prosjekt problematiserer i så måte ikke bare konstruksjonen av roller og identitet, men reiser også spørsmål ved selve kunstproduksjonen, kunstverket og selvfølgelig kunstnerrollen. For hvor starter og ender Bäckströms prosjekt, og i hvilken grad definerer medieformatet hennes kunstneriske uttrykk? Det som i alle fall er sikkert er at representasjonen av Miriam Bäckströms arbeid i «Material for a film» fungerer godt. Utstillingen gir rom for å se utviklingen i den svenske kunstnerens virke samtidig som den fordyper seg i Bäckströms seneste prosjekt og problemstillinger. «Material for a film» markerer også godt Preus Museums posisjon som visningsrom i krysningspunktet mellom mediumsspesifikke særinteresser og kunstfeltet.