Med blikk for billedkunstneren

Av: Ingeborg Stana

Publisert:

Utgave: 1/2008

Del: 

I disse dager foreligger fristen for innspill fra organisasjonslivet til statsbudsjettet 2009 i de fleste politiske partier. I årets statsbudsjett ble billedkunstnerens saksforhold stort sett «glemt» i mylderet av positive meldinger til kulturbransjen.

Kulturdepartementets budsjettramme økte med 7,6 %. Likevel tar budsjettet ikke inn over seg de strukturelle svakhetene på kunstfeltet. Det er de store institusjonene – som Nasjonalmuseet for kunst – som styrkes. Det blir gjort lite eller ingenting for å bedre enkeltkunstnernes økonomiske situasjon. Budsjettet avspeiler kulturministerens holdning. Politisk ledelse tar ikke innover seg kunstnernes prekære økonomiske situasjon. Departementet viser ikke forståelse for kunstfeltets styrker og potensial.
Kontinuerlig registrerer vi at kulturministeren ser bort fra billedkunstfeltet – på tross av vitaliteten i norsk samtidskunst – og på tross av kunstorganisasjonenes mange oppfordringer om å ta politisk grep overfor et felt i sterk forandring. Med Løken-utvalget – som skal foreslå tiltak for å forbedre kulturfeltets strukturer og støtteordninger – skjedde det igjen. I utvalget, som består av representanter fra musikk, film, dans og drama, er det et totalt fravær av folk som innehar kunnskaper om billedkunstfeltet. Vi savner en kulturminister med blikk for billedkunstnerens spesielle kompetanse.
Kunstfeltet har i så mange år vært preget av rot og økonomiske misforhold, at det er blitt et stigma knyttet til det å ytre seg kritisk overfor politisk ledelse. Det er ikke noe kult å sutre – men det er feigt å lukke øynene for de urettferdige strukturene som finnes på feltet. Ved forrige levekårsundersøkelse – i 1993/94 – var den årlige gjennomsnittsinntekten på kunstnerisk arbeid for profesjonelle kunstnere 32 300 kroner. Siden den gang har det vært en sterk økning av kunstnere i Norge, men dette avspeiles ikke i stipendpolitikken. Når det offentlige skaffer flere utdanningsplasser må de også sørge for at produksjonsmidler og stipender følger etter. Stipendmidlene er små i forhold til mengden kunstnere – og de som får stipend kan ikke leve av dem. Vi vet at billedkunstnernes økonomi er langt dårligere enn andre yrkesgrupper i kulturbransjen. Kunstproduksjonen er ofte selvsubsidiert og det samme gjelder for visningsarenaer. På grunn av høye produksjonskostnader og lav inntekt står kunstnerne utenfor trygd og pensjonsordningene. Er Løken-utvalget klar over dette? Og er utvalget klar over mangfoldet og suksessene på samtidskunstscenen? Norske Billedkunstneres krav til Statsbudsjettet 2009 er en satsing på direkte støtte til den enkelte billedkunstneren via økt stipend og produksjonsmidler.