Utrygt med utsmykkingsoppdrag

Av: Torill Østby Haaland

Publisert:

Utgave: 2/2008

Del: 

Samir M’kadmi er opprørt over det han ser som manglende rettsikkerhet for kunstnere som jobber med utsmykking. Han har dårlige erfaringer fra et oppdrag til en ungdomsskole i Trondheim.

– Alle parter ble fornøyd bortsett fra meg. Skolen fikk et flott kunstverk som elevene kunne ta i bruk, og kommunen holdt budsjettet. Men som kunstner satt jeg igjen med svarteper, forteller M’kadmi.
Oppdragsgiveren var Trondheim kommune, og stedet var Blussuvoll ungdomsskole. Man ønsket et eksperimentelt og interaktivt verk i uterommet.
– Jeg la frem en prosjektbeskrivelse som innebar en interaktiv lys- og lydskulptur. Elevene på skolen kan sende meldinger, tekst, bilder, eller lydopptak gjort med mobiltelefonen til skulpturen, der de blir omgjort til lydkomposisjoner. Skulpturen innebærer helt ny teknologi i utsmykkingssammenheng. Jeg fikk grønt lys og begynte å jobbe med prosjektet, forteller M’kadmi. Veien til et fullført oppdrag skulle vise seg å bli noe problematisk.

Kunstneren som totalentreprenør
– Siden dette var et komplekst og eksperimentelt verk som krevde kompetanse fra forskjellige fagfelt, var jeg avhengig av en rekke samarbeidspartnere. Den elektroniske biten ble til i samarbeid med høyskolen i Sør-Trøndelag og NTNU, noe som fungerte fint. Men jeg var også avhengig av en stålprodusent for å lage og sette sammen den fysiske delen av skulpturen. Denne bedriften fikk jeg store problemer med. De overholdt ikke leveringstiden, og det endelige arbeidet viste seg å være mangelfullt. Stålbedriften endte dessuten opp med å kreve mer penger enn vi hadde blitt enige om, og budsjettet holdt ikke. Som kunstner satt jeg igjen med skjegget i postkassa. Dette illustrerer et grunnleggende problem i utsmykkingsprosjekter: nemlig det at kunstneren fungerer som totalentreprenør. Man ender opp med å stå helt alene hvis det oppstår problemer med en samarbeidspartner, sier M’kadmi.

Må utarbeide strukturer
M’kadmi etterspør strukturer som gjør at kunstnere kan jobbe tryggere i forbindelse med store oppdrag i det offentlige rom:
– Hvis man vil ha eksperimentell kunst i det offentlige rom, er enten kommunene, KORO eller NBK nødt til å utarbeide systemer for å sikre kunstneren i utsmykkingsoppdrag. Man bør som kunstner være garantert juridisk hjelp, og det bør utarbeides standardkontrakter for selskaper og bedrifter som skal bistå i prosjektene. Hvis ikke vil konsekvensen bli at kunstnere enten kjører safe og går for ren dekorasjon, eller at man rett og slett slutter å ta på seg utsmykkingsoppdrag fordi det er for risikofylt.

Delt ansvar
Ulrika Wallin Johansen, rådgiver i Trondheim kommune med ansvarsområde kunst i det offentlige rom, er klar over at det kan være problematisk for kunstneren å være totalentreprenør, men mener den juridiske støtten er noe fagorganisasjonene må stå for:
– Vi arbeider med å se på standardkontraktstyper kunstnerne kan bruke når de engasjerer underleverandører. Men kontrakten mellom kunstner og leverandører er i utgangspunktet ikke oppdragsgiverens ansvar. Det er viktig at fagorganisasjonene kan bidra med juridisk støtte når selskaper ikke overholder sin del av kontrakten. Det er på denne måten det fungerer overalt ellers i samfunnet.
Daglig leder for NBK, Gjert Gjertsen, bekrefter at det er NBKs oppgave å bistå kunstnerne i slike sammenhenger:
– Vi prøver så godt vi kan å hjelpe kunstnere i slike saker, men som kunstner er man selvstendig næringsdrivende, og da er det viktig å ha klarhet i sine egne avtaler.
Gjertsen er enig i at utvidelsen av utsmykkingsbegrepet, og den mer intermediale og eksperimentelle måten å jobbe på, kompliserer sakene.
– Generelt må man ta høyde for at ting ikke nødvendigvis blir akkurat som bestilt. Dette bør også oppdragsgiveren være bevisst på, sier Gjertsen.