Rita og familien

Av: Torill Østby Haaland

Publisert:

Utgave: 2/2008

Del: 

Det handler om livet og det handler om døden. Det høres unektelig dramatisk ut. Men her er det uspektakulær hverdag som gjelder.

Utstillingen kretser rundt en rekke problemstillinger relatert til familieliv. Prosjektet er selvbiografisk og forteller om hvordan hverdagen oppleves «midt i livet». Vi møter blant annet ektemannens bestefar, som nå er død, på sykehjem som 90-åring. Hans forestående bortgang fremstilles nesten tørt, men samtidig rørende poetisk i en bok der fotografiene er akkompagnert av en tekst fra en Bertolucci-film. På veggen er gjenstander som tilhører oldebarnet, kunstnerens datter, malt og tegnet inn i de samme fotografiene. Forskjellige tider kombineres i samme bilde. Vi møter også flere generasjoner kvinner fra familien, inkludert kunstneren selv som barn, i skjønn forening i tegninger basert på gamle fotografier.
Marhaug har tidligere vært opptatt av kjønnsproblematikk, og her dukker den opp i en hyllest til familiens kvinner. Problematikken virker noe påtatt. Og generelt sett hadde nok prosjektet tjent på å ikke favne over fullt så mange problemstillinger. Liv, død, hverdag, forgjengelighet, identitet, kjønn… Klisjeen «det handler om livet» kan like godt erstattes med «det handler om alt». Og hvis det skal handle om alt, nærmer man seg farlig nær ingenting. Men kanskje er det bare tittelen på utstillingen som ødelegger litt, for det er noe stemningsmessig og visuelt besnærende over prosjektet som redder det. På gulvet står for eksempel et speil og en kommode dekket med tapet laget av fotografert hud. Møblene blir på surrealistisk vis levendegjort. De blir som medlemmer av familien. Repeterende elementer som hud og hår, og måten disse visualiserer ulike tider i samme rom, gjør at utstillingen likevel innehar en viss treffsikkerhet.