• Ida Ekblad: Cultural Diversity .

    Ekblad.

Problematisk mangfold

Av: Kari J. Brandtzæg

Publisert:

Utgave: 2/2008

Del: 

Utstillingen «Bakgrunn» er Preus museums bidrag til «markeringsåret for kulturelt mangfold».

Jonas Ekeberg påpeker i katalogforordet at det kan finnes argumenter «mot den instrumentaliseringen av kunsten og kulturlivet som ligger i å benytte sektoren til å fremme integreringspolitikk». Mange institusjoner og kuratorer vegrer seg derfor åpenbart for å gå inn i en slik problematikk. Men med Mangfoldsåret 2008 mangler det ikke på oppfordringer og generøse statlige bevilgninger. Og Preus museum kommer rimelig godt ut av det.
I utstillingen er fem kunstnere og kunstnergrupper invitert til å bearbeide og aktualisere deler av fotomuseets samling med tanke på å tenke historisk, visuelt og kunstnerisk rundt spørsmål om kulturell identitet. Den lett «politisk korrekte» tittelen spiller på de kulturelle og individuelle «bakgrunner» vi bringer med oss i møtet med andre mennesker og i møte med kunsten. Samtidig bringer den inn et billedanalytisk element: Hva er plassert i forgrunnen og hva er plassert i bakgrunnen av et bilde? Det pedagogiske kuratorgrepet gjør at utstillingen passer utmerket for omvisninger av skoleklasser. Det har jeg personlig ikke noe i mot, men utstillingen som helhet tenderer dermed mot det endimensjonale og programmatiske i sin benyttelse av et historisk materiale: som «bakgrunn» for en pedagogisk utforskning av kulturell kompleksitet i dag.
Det finnes likevel flere engasjerende verk. Geir Tore Holms benyttelse av sosialisten Ellisif Wessels fotografier fra Finnmark tidlig i det 20. århundre er blant disse. Syv fotografier av Wessel vises sammen med syv fotografier fra kunstnerens barndomshjem i Kåfjord. Fra Wessels dokumentering av Sør-Varangers tidlige industrisamfunn til Holms videoverk fra StatoilHydros omstridte gassanlegg på Melkøya, løper en rød tematisk tråd: Den lokale befolkningens råderett over naturressurser og det stadig aktuelle konfliktpotensialet mellom storkapital og lokalbefolkningen. Et annet verk som skiller seg ut i utstillingen er videoarbeidet Adam av Samir M’kadmi som viser en ung mann i norsk militæruniform i ferd med å vaske seg og gjøre seg klar til bønn. Det muslimske bønneritualet gjennomføres med stor verdighet og ro i den trange forlegningsgarderoben. Som tilskuere blir vi konfrontert med forutinntatte holdninger, og enda et overraskelsesmoment bringes inn i det han tar frem en fiolin og spiller med stor innlevelse et klassisk musikkstykke.
I sine fotomontasjer er M’kadmi mer tilsiktet agitatorisk. Her er nasjonalromantiske, ikoniske fotografier, knipset av Marcus Selmer, Knut Knutsen og Anders Beer Wilse, føyd sammen med fotografier av mennesker i Det Islamske Forbundet i Oslo. Konfronteringen av en tradisjonell kultur med samtidens flerkulturelle virkelighet er direkte og frisk, og innimellom fornøyelig. I enkelte av arbeidene inngår kryssklipp fra avisoverskrifter og tekster som effektive virkemidler for å peke på den ofte endimensjonale debatten og forståelsen av muslimsk kultur og annerledeshet i norsk presse, slik som i verket Fear of Small Numbers.
Ida Ekblad har valgt å ikke benytte Preus billedsamling, men i stedet funnet frem boken Der Geraubte Schatten, eine Weltreise im Spiegel der Ethnographischen Photographie
i Preus bibliotek. Her har hun avfotografert et utvalg av bokens bilder og deretter skrevet med sterk og fargerik penn slagord som «Freedom», «Difference» og «Cultural Diversity» Resultatet er befriende tydelig i sin kritikk av de politiske ambisjonene for Mangfoldsåret 2008. Ekblad fremviser byrden av den kolonialistiske historien. Men det klart opposisjonelle og kritiske i verkene faller i en tilsvarende felle om det åpenbart tematisk «korrekte». Mer konseptuelt interessant er verket med de fargede dollarsedlene som sammen danner en dekorativ form på veggen. Her er det opp til tilskueren selv å fundere over de kulturelle, politiske og økonomiske føringene som ligger i «et fargerikt felleskap».
Avisenes skriverier, pressens fotografier og den vestlige kunstens historie har i liten grad vist forståelse overfor andre kulturers kvaliteter. På Nasjonalmuseets konferanse «Are there Foreigners in Art?» spurte foredragsholder Koyo Kouhs hva vestlige egentlig mener med kulturelt mangfold? For henne er det noe hun blir konfrontert med hele tiden og som preger både hennes selvforståelse og kulturelle forståelse i en kunstverden som helst bare vil ha «airport art». Mot en slik bakgrunn gir utstillingen i Preus museum rom for både kunstneriske og politiske interessante refleksjoner.