• Ingar Dragset og NIchael Elmgreen

    Simon Irgens

Kjærlighet i MySpace

Av: Birgitte Lie

Publisert:

Utgave: 3/2008

Del: 

Nå kan du oppleve opera i ny og spektakulær innpakning. Elmgreen & Dragset undersøker identitet i vår samtidskultur, og viser animerte personer på leting etter kjærligheten. Alt dette akkompagnert av musikken til en av samtidsmusikkens store stjerner.

Festspillene i Bergen åpner 21. mai med forestillingen «L’amour de loin» (Kjærlighet fra det fjerne) av den finske samtidskomponisten Kaija Saariaho. Festspilldirektør Per Boye Hansen ble så begeistret for Michael Elmgreen og Ingar Dragsets kunst, at han ga dem ansvaret for scenografien og regien av åpningsforestillingen. Operaen som hadde premiere under Festspillene i Salzburg i 2000, handler om drømmen om den perfekte kjærligheten. Librettoen av den fransklibanesiske forfatteren Amin Maalouf er basert på tekster fra 1100-tallet av trubaduren Jaufré Rudel. Rudel er forelsket og skriver til en kvinne som befinner seg langt unna, i Tripoli.

Tekst og regi
Etter å ha sett Festpillutstillingen «The Welfare Show» i 2005, følte Boye Hansen seg overbevist om at Elmgreen & Dragset kunne gjøre noe mer enn scenografi. Han likte måten de skaper stemninger og forholder seg til rommet på. Derfor fikk de instruktøroppgaven i tillegg. Tanken var at kunstnerne skulle bryte med operaens tradisjonelle utrykksform og tilføre sjangeren en uventet vending. Ingar Dragset forteller at de ikke har noe spesielt forhold til opera, men at de hadde veldig lyst på oppdraget.
– Vi liker å utfordre rommet og arbeide stedsbestemt, sier han.
Fortellingen er viktig i opera, og skiftninger i dramaet illustrerer sider ved menneskets liv og vesen. Gjennom diktning og musikk formidles operaens budskap til publikum. Saariahos komposisjon består av elektroniske komponenter som støttes av Elmgreen & Dragsets scenografi, som skaper stemninger til hennes musikk. Oppsetningen i Bergen representerer en helt ny versjon av Saariahos stykke.
– Vi ønsket å gå i en helt annen retning enn premiereoppsetningen i Salzburg. Vi fant interessante punkter i librettoen, som drømmen om det uoppnåelige og det perfekte. Det handler om det å danne seg bilder i sitt eget hode, forteller Dragset.
I middelalderen diktet trubadurene om lengselen etter ugjengjeldt kjærlighet. Elmgreen & Dragset skaper to parallelle historier og sidestiller middelalderfortellingen med en samtidsfortelling som viser vår egen tids form for kjærlighet på avstand.
– Vi har arbeidet mye med skriptet, og laget et nytt skript ut fra den eksisterende librettoen. Det kan betraktes som vår samtidsinterpretasjon av stykket.

Tegnefilm forenes med stumfilm
Scenografien består av en animert film produsert av det danske animasjonsstudioet Fabulab. De har arbeidet mye med musikkvideoer, og ifølge Dragset kan operaforestillingen betraktes som en to timer og tjue minutter lang musikkvideo.
– Vi har arbeidet ut fra forskjellige ideer, men fant ut at tegnefilmen er det beste mediet, fordi man uanstrengt kan springe i tid. Handlingen kan bevege seg fra middelalder til nåtid, uten at noen synes det er rart. Dessuten er det et medium hvor man ikke trenger å være redd for klisjeer. Opera er pompøst og klisjéfylt, og dette kan man spille på innenfor tegneseriemediet, sier Dragset.
Filmen er et studium i repetisjon og fordobling, og følger tegneseriemediets bilderuter. Den følger også stumfilm-sjangeren og veksler mellom repetitive billedsekvenser og tekstplakater.
– Men, bildene skal støtte musikken i stedet for at musikken støtter bildene, sier Dragset.
De gir sangerne rom til å konsentrere seg om å synge, mens handlingen utspiller seg i stort format på lerretet. Operasangerne er vanligvis de bærende aktørene i en forestilling. De er imidlertid ikke kjent for sine store skuespillerprestasjoner, og det ville Elmgreen & Dragset gjøre noe med. Dragset smiler:
– Operasangere er erfaringsmessig dårlige skuespillere, derfor er sangerne denne gangen fritatt fra å spille skuespill.

Nettkjærlighet og selvbedrag
Nettdating er også kjærlighet på avstand. Hovedpersonen i tegnefilmen sitter og chatter fra sin profil på nettet, og en tekstplakat viser hva han skriver. Teksten avslører nettmediets hang til å formulere seg frittalende og direkte, fordi man sitter i trygge omgivelser med objektet for sin gunst på sikker avstand. Man kan oppholde seg på forskjellige kontinenter og skape en fiktiv forestilling om hvem man er. Filmen behandler temaer som narsissisme og søken etter identitet. Både gjennom medium og tematikk knytter Elmgreen & Dragset historien til vår tid. Temaet kjærlighet er universelt og tidløst, det er bare måten man uttrykker den på som har endret seg.
– Operaen handler om drømmen om den perfekte kjærligheten. Tematikken knytter vi til samtidskommunikasjon, der man finner kjærligheten på nettet. Vi fant en parallell i internettdating, der chatterne danner et bilde av seg selv som de tror mottakeren vil ha, sier Dragset.

Mellom fiksjon og virkelighet
Tematikken i deres arbeider er i stor grad selvopplevd, og reflekterer det Elmgreen & Dragset er opptatt av i sitt eget liv. Tegnefilmen inneholder også elementer av det de er opptatt av, men tar utgangspunkt i den eksisterende historien. De fremstiller gjerne fiktive samfunn, der grensene mellom fakta og virkelighet er visket ut. Dette er et tema de også kommer til å berøre som kuratorer for den danske og den nordiske paviljongen ved Venezia-biennalen i 2009. Der ønsker de å undersøke problemer knyttet til det private versus det offentlige rom. Paviljongene skal omformes til to fiktive private hjem. Ifølge Dragset finnes det allerede en privatboligkarakter i paviljongene, og den ønsker de å fokusere på. Boligene skal fylles med en kombinasjon av nye arbeider og eksisterende verk, både fra avdøde og nålevende kunstnere.
- Ved å kombinere og likestille nye verk med historiske- og antikvariske gjenstander, viser vi objekter som har en annen form for affeksjonsverdi i fiktive karakterers verden, sier Dragset.

Roller og identitet
De har utforsket identitet i en rekke tidligere arbeider. I «The Welfare Show» ble arbeidsledige til museumsvakter. Gjennom dette skiftet av roller ble deltakerne gitt ny identitet, og de ble objektifisert. Et annet eksempel er «Paris Diaries» på Galerie Emmanuel Perrotin i 2003. Der ble fem unge menn invitert til å komme til galleriet hver dag. Mennene ble plassert ved hvert sitt bord, og instruert om å beskrive hverdagen sin i Paris, og hvordan de opplevde situasjonen som objekter i gallerirommet.
Spørsmål knyttet til identitet er også en viktig del av tematikken i Elmgreen & Dragsets tolkning av Saariahos opera. Man skulle tro at oppdraget med operaen befinner seg på siden av tidligere prosjekter, men måten de løser oppgaven på, er på mange måter beslektet med deres kunst. Det som skiller seg mest fra deres egen virksomhet er sjangeren, og at de må forholde seg til en annen kunstners verk. De har riktignok instruert personer til å påta seg fiktive roller i performative verk tidligere, men å skape et slags gesamtkunstwerk av en operaforestilling, er noe nytt.
– Vi prøver å gå inn i enhver situasjon med nye øyne. I og med at vi arbeider stedsbestemt, analyserer vi situasjonene, og hvordan rommet blir brukt. Vi har prøvd å se på hva opera er. Hva klisjeene består i, hvem som er brukergrupper, og om vi kan tilføre sjangeren noe nytt, sier Dragset.

Arven fra performance
Michael Elmgreen og Ingar Dragset møttes i København i 1994. De første årene bestod samarbeidet av felles performancer. De senere arbeidene befinner seg innenfor flere disipliner som kunst, arkitektur og design. Gjennom studier av rommet og samfunnets maktstrukturer, setter de fokus på hvordan folk oppfatter sosiale og institusjonelle rom og hvordan dette påvirker handlingsfriheten. Arbeidene består av performative verk som store installasjoner, skulpturer og iscenesettelser. Nå til dags lar de andre utføre handlingen, men selvfølgelig i deres egen regi. Et nyere verk er teaterforestillingen «Drama Queens» til Skulptur Projekte Münster i 2007. Der skapte de en absurd situasjon der motoriserte kopier av kjente skulpturer utgjorde forestillingen. Skulpturene hadde av forskjellige grunner gått seg vill, og de begynte å snakke sammen. Elmgreen & Dragsets bakgrunn fra performance har også vært nyttig i arbeidet med operaen.
– Vi hadde kanskje ikke turt å gå inn på dette feltet hvis vi ikke hadde erfaring fra performance, sier Dragset.