Kunstomsetningen bremses ikke av følgeretten

Av: Line Harr Skagestad

Publisert:

Utgave: 3/2008

Del: 

– Kunstsalget går så det suser, og det settes stadig nye rekorder, forteller Anniken Thorsen, direktør i Bildende Kunstneres Hjelpefond. Avgiftstallene for 2007 tilsier en nedgang i kunstsalget, men det er ikke tilfellet. – Med de nye reglene for kunstavgift kan man ikke lenger sammenlikne med tidligere års tall for det samlete kunstsalget i Norge, sier Thorsen.

Med utspring i et EU-direktiv om følgerett, ble kunstavgiften endret fra og med 1.januar 2007. Det ble bestemt at opphavspersonen til et originalkunstverk, eller vedkommendes arvinger, har krav på vederlag ved videresalg av verket. Hvis kunstneren ikke lever lenger, tilkommer vederlaget arvingene. Kunstneren, eller kunstnerens arvinger får ta del i den verdistigning kunstverket er gjenstand for etter at verket ble solgt for første gang.
BONO er ansvarlige for å kreve inn og fordele følgerettsvederlaget, og samarbeider om kunstavgiften med Bildende Kunstneres Hjelpefond.
Som følge av de nye reglene, ble kunstavgiften hevet fra 3 til 5 prosent, mens omsetningen på lavpriskunst (verk som koster mindre enn 2000 kroner) ikke lenger er avgiftspliktig. I tillegg ble det bestemt at fotografi og kunsthåndverk også skal omfattes av kunstavgiften.

Vanskelig å sammenlikne salgstall
Anniken Thorsen opplyser at det til sammen ble innbetalt 32,9 millioner kroner i kunstavgift for 2007, noe som tilsvarer fem prosent av en samlet omsetning på 658 millioner kroner.
– Dette er 35 millioner mindre enn året før. Forutsatt at det ikke har skjedd en vesentlig endring i den samlete omsetningen, kan nedgangen forklares med at avgiftstallene ikke lenger omfatter kunst i lavprisklassen, presiserer Thorsen. Hun tilføyer at denne delen av omsetningen kan utgjøre så mye som en femdel av markedet.
– Problemene med å sammenlikne tallene for 2007 og 2006 skyldes både den nye prosentsatsen, etterslep av innbetalinger, og nytt avgiftsgrunnlag med fritak for lavpriskunst og nye verktyper, påpeker hun.
Ved siden av følgerettsvederlaget, blir kunstavgiften fordelt til kunstnere gjennom ulike stipend og støtteordninger.
– I fjor ble det utbetalt nesten 22 millioner kroner, og det er budsjettert med et tilsvarende beløp for 2008, forteller Anniken Thorsen.

Arvingene fikk mest
– Innføringen av følgeretten og endringene i kunstavgiften har medført at kunstnerne blir tilført mer midler enn tidligere, enten i form av følgerettsvederlag fra BONO eller gjennom tildelinger fra Bildende Kunstneres Hjelpefond, konstaterer Harald Holter, daglig leder i BONO (Billedkunst Opphavsrett Norge).
Til sammen fikk 211 kunstnere utbetalt vederlag i fjor. Det ble solgt 876 følgerettspliktige verk i løpet av året, hvorav BONO innkrevde følgerettsvederlag på totalt 6,7 mill. kroner.
Harald Holter oppgir at 76 prosent gikk til arvinger, men understreker at fordelingen varierte fra termin til termin.
– Andelen til nålevende kunstnere var nesten 50 prosent første termin, men lavere i de to siste, sier han.
Det høyeste følgerettsvederlag for ett enkelt verk til en nålevende kunstner var på 66 504 kroner, mens det høyeste vederlaget til arvingene til en avdød kunstner utgjorde 98 663 kroner.

Følgeretten gir mer penger enn antatt
– Dette skyldes nok i stor grad de rekordartede resultatene på de store auksjonene før jul, bemerker Anniken Thorsen. – Før ordningen med følgerett ble innført, ble andelen av omsetningen som omfattes av følgeretten beregnet å utgjøre 15 prosent, mens den faktisk utgjorde 20 prosent, forklarer hun. – Det er vel ingen hemmelighet at enkelte arvinger kommer til å nyte godt av nyordningen med følgerettsvederlag, men nålevende kunstnere vil også få utbetalt vederlag for videresalg av deres verk.

Salget går som før
– Vårt inntrykk er at innføringen av følgeretten ikke har hatt noen merkbar innvirkning på kunstomsetningen i Norge. Salgstallene fra de som har følgerettspliktig omsetning, viser at 2007 har vært et eksepsjonelt godt år, sier Harald Holter.
Det er ingen radikale endringer i statistikkene over kunstomsetningen på landsbasis. Hovedtyngden av salget foregår i Oslo, og i 2007 har Oslos andel av omsetningen økt fra ca. 61 til nesten 64 prosent. Ellers viser Hjelpefondets årsmelding for 2007 at fordelingen mellom fylkene er svært stabil.
– Det generelle inntrykket er at kunstsalget går så det suser, og det settes stadig nye omsetningsrekorder, avslutter Anniken Thorsen.