Om garantert minsteinntekt igjen – og igjen

Av: Ingeborg Stana

Publisert:

Utgave: 3/2008

Del: 

«Diskusjonen om GI-ordningen er overmoden. Kunstnerorganisasjonene bør kvesse retorikken og imøtegå FrP med offensive forslag» sier redaktør Ingvill Henmo i forrige Billedkunsts leder.
Det er nå drøyt 30 år siden staten innførte garantert minsteinntekt (GI), med det formål å gi kunstnerne krav på samme levekår som andre yrkesgrupper

Det har vist seg at denne ordingen har vært av stor betydning for mange kunstnere. Samtidig står de positive tilbakemeldingene fra mottagere i sterk kontrast til det populistiske mediebildet der ordningen framstilles som en sovepute for dovne og bortskjemte kunstnere.
At FrP går imot GI-ordningen (samt arbeidsstipender og produksjonstøtte) kommer ikke som en overraskelse på noen. Men GI har blitt diskutert, dog internt, i den tiden den har virket. Diskusjonen omkring GI har vært oppe på NBKs Landsmøtet en rekke ganger, og GI-ordningen ble utredet i 2000 av Jon Øien. Dette var et ønske fra Norske Billedkunstnere sammen med Norske Kunsthåndverkere nettopp for å ha et grunnlag for en diskusjon rundt ordningen. Evalueringen resulterte i rapporten Garantiinntektsordningen. En hvitbok. Rapporten redegjør på en klar måte for bakgrunn, hovedmålsetninger og virkninger. Det kommer her frem at de kunstnere som mottar GI har fått en økonomisk trygghet og mulighet til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Samtidig viste den at ordningen motarbeidet direkte egeninntekter, ettersom enhver krone tjent over godkjent beløp, forsvant fullstendig i avkortning og skatteavgifter. Rapporten ble et viktig grunnlag for at myndighetene ville tilkjennegjøre denne urimeligheten, og følgen ble innføringen av et fribeløp på 1G med full virkning fra 2004. NBK ønsker, sammen med Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer, å utvide dette fribeløpet ytterligere, med det formålet at mottagere av GI skal kunne motta en normal årsinntekt før fradrag.
NBK mener at GI-ordningen, sammen med arbeidsstipendene og produksjonstøtten, er en av tre viktige finansieringskilder for billedkunstnerne i dag. NBK har i motsetning til for eksempel Den Norske Forfatterforeningen prioritert GI-ordningen. Dette har vært og er en helt bevisst holdning i NBKs stipendpolitikk. Hovedformålet har vært å legge forholdene til rette slik at billedkunstnere kan leve av sin virksomhet.
GI var i utgangspunktet en ordning som skulle favne alle over en viss alder. Vi har for lengst innsett at GI aldri vil bli for alle. Det er et stort antall kvalifiserte søkere til GI hvert år, og tildelingen er basert på kunstnerisk kvalitet. Mottagere av GI blir evaluert hvert tredje år og her tar NBK sin kontrolloppgave alvorlig, slik at de som ikke viser tilstrekklig aktivitet tas ut av ordningen.
Utfordringen for NBK er å øke forståelsen for denne støtteordningen i det offentlige rommet og blant politikere. At myndighetene nå vil evaluere ordningen gjennom det nedsatte Løkenutvalget vil forhåpentligvis bidra til en avklaring og berede grunnen for innføringen av et økt fribeløp. Uansett vil NBK fortsette å diskutere GI, offentlig og internt, etter Løkenutvalgets konklusjoner og i forbindelse med arbeids- og inntektsundersøkelsen.