In the Dark

Av: Trude Iversen

Publisert:

Utgave: 3/2008

Del: 

Det er ingen nyhet at ulike utstillinger og evenementer arrangeres i forlengelser av kunstmesser rundt om i verden. Så var også tilfelle da årets amerikanske kunstmesse The Armory Show gikk av stabelen langs Hudson River, ikke langt fra gallerienes tilholdssted i Chelsea.

Armory, som fortsatt er helt i teten når det gjelder omsetning av internasjonal samtidskunst, var ikke øyensynlig merket av konkurrerende aktiviteter. Så lenge salget går strykende tåles godt en og annen spydig kommentar om at verdens finanssentrum ikke lenger er amerikansk. Denne gang hadde New Yorks kunstpublikum ikke bare blitt beriket med et nytt kunstmuseum i Lower East Side, New Museum, tegnet av de Tokyo-baserte arkitektene Kazuyo Sejima og Ryue Nishizawa. Også den amerikanske Whitneybiennalen, kuratert av Henriette Huldisch og Shamim M. Momin, sikret den fulle oppmerksomheten.
Det fortonet seg derfor som en overraskelse at det lille galleriet Swiss Institute i Broadway street i Soho skulle stikke av med seieren i en uutalt «where-to-be-konkurranse» samme lørdag som Armory åpnet. Dark Fair, som var galleriets muntre versjon av messefenomenet, hadde invitert små gallerier, plateselskaper, samarbeidsprosjekter av ymse slag til å sammen stille ut i gallerienes lokaler – nå med de elektriske lysene avslått.
Om oppstyret rundt åpningen kan sees på som en forlengelse av det kunsthistorikeren Ina Blom betegner som kunstfeltets «obsession with lamps» eller det var fordi det var mer behagelig å gå rundt i mørket, vites ikke: Konseptet klubb/galleri fungerte i aller høyeste grad tiltrekkende på publikum som sto kø rundt kvartalet for å få en fot innenfor.
Galleriet hadde designet sorte kafébås-lignende salgsboder til de ulike deltagerne. Fra Norge deltok Ida Ekblad og Anders Nordby med en forlengelse av sitt Willy Wonka-prosjekt. I naboboden viste kuratoren Hanne Mugaas, som sammen med Cory Artangel driver prosjektet «Art since the summer of ´69», en utsøkt samling av små objekter og malerier fra blant andre kunstnere Fia Backstrøm, Damien Crisp og Evan Gruzis.
Ekblad hadde for anledningen laget nye arbeider bestående av et visuelt resultat av fyrverkeri antent i tykt papir. I samme format som hennes etter hvert berømte Jessica Simpson-poster, fungerte dette langt mer forsiktig og fragilt, som et motstykke til handlingen som forårsaket verket. Stedsspesifikke bunter med fargete og sorte dollar, som potensielt kunne skaffet kunstneren trøbbel i og med den strenge lovgivningen ved manipulering av den amerikanske pengeenheten, var det dette verket som tydeligst kommenterte den amerikanske kunstscenens nåværende forfatning. Nordbys skulpturer, tynne , bøyde aluminiumsrør trukket i materiale som minner om de en finner på sykkelstyrer, samstemte godt bidragene forøvrig. Det som gjorde denne boden til en hit, var nok også påvirket av den unge sangeren Nils Beck som fremførte en privat sang til de besøkende som stoppet opp.