• Farhad Kalantary: Migrations, 2005, stillbilde.

Tid, bevegelse og migrasjon

Av: Ingvild Myklebust

Publisert:

Utgave: 3/2008

Del: 

I videoutstillingen «2MOVE/Migratory Aesthetics » har kuratorene Mieke Bal og Miguel Hernández Navarro ambisjoner om å etablere en egen migrasjonsestetikk.

Det første verket man møter når man entrer utstillingen kan leses som en metaforisk tilnærmelse til temaet. Expired (2001) av Jesús Segura er en videoprojeksjon med bølgende sjø som skyller over en maske. Denne følelsesladete symbolbruken tipper lett over i det forslitte og klisjeaktige. Resten av utstillingen forholder seg langt mer eksperimenterende og analytisk til feltet.
Bals postulat er at video er vår tids medium og migrasjon vår tids tilstand. En felles faktor for både video og migrasjon er bevegelsen, som har fått være det grunnleggende når Bal/Hernández-Navarro har valgt ut verk til utstillingen. Det er et ambisiøst prosjekt kuratorene har gitt seg i kast med når de forsøker å etablere en egen estetikk for den kunsten som utvikles i samfunn der folk er på vandring. Denne typen estetikk speiler i følge Hernández-Navarro en kunst som er formet innenfor migrasjonsparadigmet og er «instabilitetens og den stadige bevegelsens kunst».
Utstillingen behandler bevegelse i vid forstand, der bevegelsen kan gjenfinnes både i temaet som tas opp, så vel som i den digitale formen. I Lunch (2005) har Wojtek Dorosuk filmet en gruppe unge, livlig snakkende mennesker som er samlet om et måltid på kafé. Videoen vises til å begynne med som ett enkelt bilde som etter litt splittes opp i flere og flere mindre bilder. Dette gir inntrykk av økt intensitet og bevegelse ettersom de faktiske bevegelsene i bildet multipliseres. Verket vises uten lyd, men vi får vite at til tross for den tilsynelatende ivrige samtalen, snakker ikke lunsjkameratene noe felles språk. Mens videoens uttrykk stadig blir mer fragmentert og kaotisk ettersom bildene og bevegelsen multipliseres blir man stående og reflektere over hva kommunikasjon egentlig består i.
Erfaringen av tid er et annet sentralt element i utstillingen. Farhad Kalantarys video Migrations (2005) kobler bevegelse og heterogen tidserfaring til migrasjon gjennom sin form, uten å være narrativ. Verket består av fire synkroniserte projeksjoner på en stor veggflate. Filmet ovenfra, fra forskjellige broer i Istanbul, ser vi ned på vekselvis biler og båter som passerer gjennom alle fire bildene i forskjellige tidsmoduser. Vi blir dratt inn i Kalantarys klare og fargesterke bilder som beveger seg i tiden, fort, langsomt, avbrytende eller samlende. Også migrasjon er erfaring av tid: ventingens og hastighetens tid, bevegelsens og stagnasjonens tid, hukommelsens tid og tiden for en midlertidig nåtid. Man blir her oppmerksom på at video og migrasjon har en kompleks og utfordrende multi-temporalitet til felles. Mieke Bal kaller erfaringen av multi-temporaliteten for heterokroni, og mener at dette er vesentlig for både videokunsten og migrasjonskulturen.
Utstillingen «2MOVE» er forbilledlig organisert med tanke på informasjon om de enkelte verkenes varighet, og i de fleste tilfellene er det også tilstrekkelig bekvemme forhold for å holde ut å se såpass lange filmsekvenser – det er sittemuligheter og det er rom for å konsentrere seg om verkene. «2MOVE» er en utstilling som ønsker å kommunisere, den har mye å fortelle både formalt og innholdsmessig. Den er tidkrevende, men verkene gir mye tilbake til den som tar seg tid til å betrakte dem.