Riksrevisjonen med kritikk av Kulturrådet

Av: Elizabeth Schei

Publisert:

Del: 

I en rapport fra Riksrevisjonen får Kulturrådet kritikk for flere forhold: Det stilles blant annet spørsmål ved hvorvidt prosjekter som får tilskudd faktisk gjennomføres, om sprengt saksbehandlerkapasitet og skjev geografisk fordeling av midlene. Kulturrådet er ikke overrasket over funnene, om ikke enig i alle konklusjonene.

Et av de mest kritiske punktene i Riksrevisjonens undersøkelse er Kulturrådets manglende kontroll på om de prosjektene som blir tildelt penger, faktisk blir gjennomført. De etterlyser både klarere rapporteringskrav fra de som mottar støtte og større bruk av sanksjonering ved mislighold. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av tilrådningene om støtte og 26 prosent av avslagene ikke er godt nok dokumentert. Riksrevisjonen mener derfor at det er vanskelig å si om Kulturrådet faktisk når de kulturpolitiske målene for de tre tilskuddsordningene som er undersøkt; Norsk kulturråd, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Norsk kulturråds direktør, Anne Aasheim, sier hun er glad for at denne rapporten nå ligger på bordet. Hun legger likevel ikke skjul på at hun synes noen av funnene er sannheter med modifikasjoner.

– Riksrevisjonens rapport setter søkelys på mange av de tingene vi selv har sett i løpet av de siste par årene. Denne skal vi absolutt dra mye nytte av. Av rapporten kan man imidlertid få inntrykk av at vi er totalt uten oppfølging og interne rutiner, men det stemmer ikke. Vi har gode systemer som sikrer en forsvarlig tilskuddsforvaltning, vi tar stikkprøver og holder igjen penger der prosjektet ikke er gjennomført etter hensikten. Vi kan alltid bli bedre og derfor har vi selv tatt initiativ til et omfattende moderniseringsprosjekt i Kulturrådet, sier Aasheim.

Denne høsten er Kulturrådet i full gang med å digitalisere hele tilskuddsforvaltningen.

– Dette er den største omleggingen i Kulturrådets historie. Alle søknader skal etter hvert  leveres elektronisk og hele saksbehandlingen blir digitalisert. Dette innebærer en ny arbeidsflyt i Kulturrådet, og forhåpentligvis vil dette bidra til mer faglig arbeid. Vi vil gi det offentlige bedre innsyn i hva vi bruker penger på, hevder Aasheim.

Geografisk skjevfordeling

Et annet ankepunkt for Riksrevisjonen er at det er store forskjeller mellom fylkene i fordelingen av midlene. Oslo har høyest tilskudd per innbygger i denne perioden – 1652 kroner, og Hedmark har lavest – 89 kroner. Andel innvilgede søknader varierer fra 83 prosent i Nordland til 17 prosent i Nord-Trøndelag. Riksrevisjonen mener dette er svært uheldig da hovedmålet for tilskuddene gjennom Kulturrådet er at disse midlene skal komme hele landet til gode.

Dette er blant de konklusjonene Kulturrådet reagerer sterkest på.

– Vårt mandat er at kunst- og kulturfaglige vurderinger skal ligge til grunn for våre tildelinger, ikke geografi. Og mange antyder at de største byene får alt, men det er ikke sant. Årsrapporten for 2012 viser at de som får størst andel innvilgede søknader er blant andre Sogn og Fjordane og Aust Agder, sier Aasheim.

Hun påpeker også at rapporten overhodet ikke tar for seg hvor i landet prosjektene blir utført.

– Det er et dilemma her i forhold til hvor de som får tilskudd bor og hvor selve prosjektet blir gjennomført. Dette har vi dessverre ikke noe statistikk på, og det er noe vi nå jobber for å skaffe oss. Det vil gi et helt annet bilde av hvor formidlingen faktisk skjer. Jeg synes det er svært problematisk at Riksrevisjonen drar de slutningene de gjør uten å ha et godt nok analysegrunnlag, mener Aasheim.

Kulturrådet får langt på vei støtte av Kulturdepartementet. I sitt svar til Riksrevisjonen sier Hadia Tajik likevel at de ønsker å se på om Kulturrådet i enda større grad bør ta i bruk løsninger som «utvikling av nettsidene, regionale møter, oppsøkende virksomhet mot fylkeskommuner der det er få søknader eller tilskudd».

– Har dere kapasitet til å gjøre denne jobben?

– Det siste året har vi drevet mye oppsøkende virksomhet og vært i alle landets fylker, men hvis vi skulle fortsatt med papirbaserte søknader, så hadde vi ikke klart å gjøre jobben vår. Men vi har hatt en viktig milepæl denne uken med søknadsfrist til Fond for lyd og bilde. Den foreløpige oversikten tilsier at dette har gått veldig bra og at søkerne har fått den hjelpen de har trengt, svarer Aasheim.

– I rapporten står det også at dere vil vurdere å begynne å gi tilbakemelding til søkerne om hvorfor de har fått tilslag eller avslag, er dette realistisk å få til?

– Det er en av de tingene vi diskuterer. 

Ingen mirakelkur

I løpet av de siste årene har Kulturrådet vært igjennom store omorganiseringer, fått stadig flere oppgaver og antall søknader er fordoblet mellom 2006 og 2012. Saksbehandlerkapasiteten er derimot ikke styrket i det hele tatt på disse seks årene, og for eksempelvis visuell kunst betyr dette at hver saksbehandler har fått 71 prosent flere søknader å behandle. I rapporten fremkommer det at Kulturrådet har uttrykt ovenfor departementet at de er ved en kritisk grense for forsvarlig drift.

– På meg kan det virke som om dette nye digitale saksbehandlingssystemet er en mirakelkur for mange av problemene revisjonen trekker fram. Er det ikke også et spørsmål om menneskelig kapasitet og om hvor mange nye oppgaver som kan tilfalle Kulturrådet?

– Jo, digitaliseringen er ingen mirakelkur og løser absolutt ikke alt. Vi har behov for en styrking av saksbehandlerkapasiteten for å løse de oppgavene vi er satt til å utføre. Vi har omprioritert en del internt de siste årene, men behovet for flere menneskelige ressurser er klart og tydelig spilt inn overfor Kulturdepartementet og må løses i 2014, mener Aasheim.

Hun får god støtte i rapporten og Riksrevisjonen mener at departementet burde ha grepet inn før: «Siden søknadsmengden har økt betydelig og tilskuddsforvaltningen har foregått i flere år uten tilstrekkelig elektronisk støttesystem, burde Kulturdepartementet ha tatt initiativ til nødvendige forbedringstiltak på et tidligere tidspunkt for å sikre betryggende tilskuddsforvaltning i Norsk kulturråd», heter det i rapporten.

– Nå har vi store forhåpninger til statsbudsjettet som kommer i oktober, avslutter Aasheim.