Blaker-galaksen

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 5/2013

Del: 

«z(oo)m + - boka i bevegelse (plusspluss)»

Blaker gamle meieri (1.6.-16.6.)

To G-er står nå å lese på vinduene i det såkalte bokhu- set på et gammelt meieri på Blaker. Tilfeldighetene vil at G.G. er initialene både til Guttorm Guttormsgaard, entusiasten bak det eksepsjonelle arkivet med kunstverk, bøker og alskens gjenstander som har omskapt Blaker til en utradisjonell kunstdestinasjon av rang, og The Gutenberg Galaxy, tittelen på Marshall McLuhans bok fra 1962.

Mediefilosofen McLuhan, som i 1960-årene ble en intellektuell kjendis, skal ifølge kurator Ellef Prestsæter alltid ha påbegynt bøker på side 69. Poenget antyder utstillingens alternative tematisering av bøker og lesning: Prestsæter kaster et friskt blikk på samlingen Guttormsgaard selv har stilt ut i en rekke varianter de senere årene, blant annet ved å inkludere nyinnkjøpt materiale. Her undersøkes utradisjonelle lesemåter og ideer om hva en bok skal være og gjøre. I tråd med McLuhan betones møtet mellom ulike teknologier og mediets innflytelse på budskapet.

«z(oo)m + - boka i bevegelse (plusspluss)». Foto: Silje Schild.
Fra «z(oo)m + - boka i bevegelse (plusspluss)». Foto: Silje Schild.

På Blaker har Prestsæter laget en installasjon av alle bøkene som er gjengitt i Lysten og hemmeligheten, katalogen Guttormsgaard ga ut i forbindelse med en utstilling av samlingen på Folkemuseet i 2004. Bøkene er stilt opp i samme rekkefølge som på katalogens sider. På rommets motsatte side henger plakaten av den belgiske kunstnergruppen Constants digitale eksperimenter med samlingen: sortering etter alt fra fargeverdier til filstørrelse. Guttormsgaards arkiv er nemlig i ferd med å bli digitalisert. De to veggene representerer dermed ulike måter å organisere – og produsere – kunnskap på.

I utstillingens andre del er McLuhan hovedperson. Slik vi nå befinner oss i en brytningstid der det digitale vinner stadig større terreng, tematiserte McLuhan overgangen fra trykkekunstens dominans til tv-mediets hegemoni. I sentrum står hans utgivelse The Medium Is the Massage (1967), som McLuhan kalte «a collide-oscope of interfaced situ- ations», og datidens pocketbokeksperimenter generelt. I den uvanlige boken skrev McLuhan om samtidens «electric drama» og spådde fremveksten av en «information megalopolis». En LP-variant er også utstilt, sammen med en rekke andre av mediefilosofens bøker – til og med en kortstokk à la McLuhan er med. De deler plassen med relevante smakebiter fra Guttormsgaards modernistisk orienterte arkiv: El Lisitskij og Vladimir Majakovskijs vakre avantgardebok For stemmen og en utgave av Kurt Schwitters’ Merz-tidsskrift, for eksempel.

De ulike tilnærmingene til trykksaken og dens funksjon og bruk understrekes av utstillingens to varianter av Bibelen: En stor foliobibel fra 1763 og en håndskrevet variant fra Etiopia med et ryggsekkomslag som henger over bordet. Som biblene antyder leker utstillingen også med størrelsesforhold og motsetninger. Monteringen er – som alltid på Blaker – fin, og de mange koblingene den etablerer, er like ansporende som vanlig. Den mest slående forskjellen fra Guttormsgaards egne utstillinger er, ved siden av interessen for det digitale, mengden tekst som følger med.

Om McLuhan innvarslet skriftens avskaffelse, viser den innholdsrike utstillingen hvordan han samtidig var mannen som fortsatte å utgi bøker i stor stil og forsøkte å gjøre dem relevante for en ny æra.

Kåre Bulie