Kunsten er større enn deg selv

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 6/2013

Del: 

De siste par ukene har både avisene, Facebook og kulturprogrammene på radio vært fulle av saken om Vanessa Bairds utsmykking i R6. Bakgrunnen er Helse- og Omsorgsdepartementets (HOD) beslutning om å kansellere bestillingen av det siste verket i en serie på tre monumentalmalerier fra kunstneren.

Saken har blitt belyst fra alle kanter. Billedkunstnere i alle fasonger, direktører, journalister og kunsthistorikere har kommet til orde, og det har vært rørende å se den oppslutningen og støtten Kultur-Norge har vist Vanessa Baird i den vanskelige situasjonen hun har kommet opp i. Hver eneste dag har spesielt Klassekampen, men også Dagbladet, Dagsavisen, Aftenposten og VG, publisert ulike vinklinger som har bidratt til å få fram nye perspektiver og avsløringer. Det har nå kommet for dagen at HOD ikke kan vise til konkrete klager på kunsten, i hvert fall ikke skriftlige, og at de heller ikke kan tallfeste omfanget på noen måte. Støyproblematikken er dessuten tilbakevist av Statsbygg (og det er vel strengt tatt heller ikke billedkunstens formål eller oppgave å virke støydempende).

Påstanden om at kunsten ikke egner seg som bakgrunn for presseveggen i rommet er en fullstendig subjektiv uttalelse fra en leder som i tillegg beskriver rommet som «sitt kontor». Alt dette bekrefter mistanken om at det er enkeltpersoners synsing som ligger bak beslutningen om å fjerne verket. Det handler om personer som overkjører utsmykkingskomiteens arbeid, og hever seg over felleskapets spilleregler som skal sikre at alle parter skal være representert på demokratisk vis. Når departementet nekter å motta et kunstverk av monumental størrelse, laget spesielt til et offentlig bygg, er det en svært alvorlig avgjørelse. En skal ha rimelig gode grunner for å gå til et så drastisk skritt, særlig når KORO har fulgt alle prosedyrer gjennom hele prosessen.

Uansett utfall bør saken følges opp med en debatt omkring de prinsipielle aspektene ved kunst i det offentlige rom. Vi trenger også en avklaring av hvilke instanser som kan komme til unnsetning når denne typen konflikter oppstår. Spørsmålet om hvordan konflikter kan forebygges er også viktig, og vi bør se på om utsmykkinger i det offentlige rom i større grad bør forankres ved at kunsten formidles til brukerne. Det gjøres til en viss grad i dag, men slett ikke alltid, og for store oppdrag av nasjonal verdi som dette, burde det være en selvfølge. Det bør nevnes at HOD i denne saken har avvist KOROs tilbud om formidling av Bairds arbeid for departementets ansatte. Baird er ikke den første som har havnet i en slik skvis – og hun er neppe den siste. Vi bør finne fram til bedre systemer slik at vi kan skåne våre kunstnere så langt det lar seg gjøre.

NBK vil sammen med KORO sørge for at denne debatten føres på et prinsipielt grunnlag. Kunstnerne skal kunne kjenne seg trygge på at kontrakter blir fulgt og ikke kan brytes på så tynt grunnlag som det er gjort her.

Fagpolitisk går vi andre tider i møte med en ny regjering. Jeg ser håp i allianser med NK og de andre kunstnergruppene i Kunstnernettverket. Det gjør meg også optimistisk at Kulturdepartementet nå ønsker NBK inn i en arbeidsgruppe om kunstpolitiske spørsmål som skal foreslå tiltak for å bedre kunstnernes levekår, nærings-/inntektsgrunnlag og tilgang til velferdsordninger.

Disse ukene har jeg kjent på det fine samholdet, den brede interessen for kunsten og stoltheten i yrket – særlig når det blåser hardt. De store perspektivene har kommet frem og folk har fått innblikk i hvilke prosesser som er standard for et utsmykkingsoppdrag. Det gir tillit til at her går det ryddig for seg og beslutningen sitter hos en bredt sammensatt gruppe mennesker med representanter fra alle de involverte parter. Sammen skaper vi fremtidens kulturarv og forsvarer verdier som er større enn oss selv.

 

Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere