Fagpolitikken i 2014

Fra NBKs styreleder

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 1/2014

Del: 

For det nyvalgte styret ble høsten 2013 en ildprøve. Da den blåblå regjeringen kom med sitt forslag til statsbudsjett, ble vi kastet inn i kampen om å redde de langvarige stipendene og reversere kutt i Kulturrådet. Samtidig skulle vi fremme den politikken vi i utgangspunktet ønsket å fokusere på: Bedre honorarene, vederlagene og avtaleverket knyttet til utstillingsvirksomheten vår. Vi reddet stipendene i godt samarbeid med de andre kunstnerorganisasjonene, men har en lang vei å gå når det gjelder å kanalisere bevilginger til kunstnerne, slik at vi får større økonomisk uttelling for vår del av arbeidet. Vi må fortsette å jobbe hardt for at visuell kunst prioriteres i politisk sammenheng og at billedkunstnerne gis bedre vilkår for sin virksomhet.

For 2014 er det avsatt 2 millioner kroner til den nye posten i statsbudsjettet: Utstillingshonorar. Norske Billedkunstnere har initiert et samarbeid med Norske Kunsthåndverkere om å skissere hvordan vi ser for oss at denne ordningen skal se ut og utvikles. Dette er et viktig og omfattende arbeid. I første omgang foreslår vi at det nedsettes en arbeidsgruppe, der fagorganisasjonene og de statlige institusjonene og visningsstedene er representert, som kan komme med forslag til hvordan utstillingshonorar kan integreres i en ny normalkontrakt med staten. Satser for vederlag og honorar for kunstnerne vil være en sentral del av arbeidet, og det bør gjøres en grundig undersøkelse av de siste tre årenes dokumenterte praksis ved alle våre statlige visningssteder. Uten fakta og tall på dette, er det vanskelig å gå videre. Her må Kulturdepartementet sørge for at de kan dokumentere hva som har vært gjeldende praksis.

Målet er å få en avtale som faktisk vil bli fulgt opp, som er enkel å etterprøve, og som gir bedre inntekter og vilkår for kunstnerne når vi stiller ut i statlig regi. Normalkontraktene vil også kunne brukes som mal for god skikk for de offentlig støttede visningsrommene uten direkte statlig fi nansiering. Slike standardavtaler gir større transparens, sikrer kunstnerne inntekter og øker troverdigheten til de visningsstedene som følger opp avtalen. Prinsippet er altså at kunstnerne skal honoreres for alt det arbeidet som må til for å produsere kunsten, samt gi vederlag for kunstopplevelsen av åndsverket som alle får tilgang på under visningstiden. Får vi denne ordningen på plass i løpet av 2014, vil vi ha oppnådd en mer rettferdig fordeling i utstillingsøkonomien mellom institusjon og kunstner. Billedkunstnerne som skaper åndsverket, tilgodeses da som profesjonelle aktører og sikrer økonomisk bærekraft i deres virke, som i sin tur er en avgjørende forutsetning for kvaliteten på kunsten og utstillingsvirksomheten institusjonene lever av. Her har det hele tiden vært snakk om friske midler, slik at vi ikke kommer i konfl ikt med institusjonene og begynner å slåss innbyrdes om midlene. Honorar og vederlag til kunstnere må sikres gjennom avtaler, og satsene må refl ektere det høye nivået de offentlige institusjonene forventer av kunsten de stiller ut.

NBK ønsker mer kunnskap om kunst- og kulturfeltet, og vi mener også at det er viktig med en sterkere profesjonalisering av forskningen. Telemarksforsknings seminar «Kulturrikets tilstand» i høst speilte i stor grad vårt bilde av at kulturforskningen hittil har vært svak, med lav prioritet og status. Vi hilser derfor økt satsing på forskning innen vårt felt velkommen, slik at vi kan fatte beslutninger på et bedre grunnlag.

Det er mange andre saker styret vil prioritere videre i 2014. Blant annet kunstnernes sosiale rettigheter, innkjøpsordningen, produksjonsvilkår, stipendtildelingen, fokus på kunstnernes rolle i samfunnet og NBKs medieprofi l. NBK ønsker i tillegg å følge opp den nye gaveforsterkningsordningen. Innkjøp er en viktig del av en kunstners økonomi og status. Det bygger kunstnerskapet og bedrer levekårene for den enkelte kunstner. Vi er spent på å se hvilke virkninger gaveforsterkningen kan ha på innkjøpene til samlingene. Regjeringens mål er å utløse flere kunstkjøp i spleiselag med private aktører, og vi håper ordningen vil bidra til at landets kunstsamlinger får fl ere verk av betydning – plukket ut av fagfolk som har oversikt over feltet, kompetanse på innkjøp og et langsiktig perspektiv. Innkjøpsordningen har smuldret opp, og vi vet altfor lite om hva fylkeskommunene bruker på innkjøp av kunst etter at en del av midlene kom på deres hender. Dette er alvorlig fordi vi står i fare for å bli historieløse på sikt. Perspektivet om bevaring, konservering og vedlikehold av kunst i offentlig eie er også viktig å ha med seg her, og kanskje særlig aktuell for kunst i offentlig rom.

2014 har mange utfordringer for billedkunstnernes del, men vi legger merke til at det nå kommer signaler fra både politikere, Kulturdepartementet og Kulturrådet om at visuell kunst bør være et satsingsområde og at kunstnernes levekår bør bedres. Et eksempel på dette er å fi nne i tildelingene fra Kulturrådet (Post 74) til Kunstnerforbundet, Tromsø Kunstforening og Oslo Kunstforening. Dette er vel fortjent. NBK ønsker i 2014 å holde fokuset vi fi kk i kjølvannet av #kunstneraksjonen på billedkunstfeltet, og fortsette de gode samarbeidene vi har påbegynt med både politikere og andre fagorganisasjoner.