Redaktøren og billedkunstnerne

Av: Sonja Krohn

Publisert:

Utgave: 2/2014

Del: 

Angående bruken av overlyssalene på Kunstnernes Hus skrev jeg teksten «DIY: Gjør det selv på Kunstnernes Hus» som innlegg til vårt fagblad Billedkunst. Jeg ville ha den i papirutgaven, ikke på nett, som redaktør Haugen foreslo. Mange billedkunstnere går ikke på nettet. Haugen lovet at den skulle komme i første nummer av papirutgaven i år, men ga uken etter kontrabeskjed; han fant ikke plass likevel.

Jeg mener Haugen her opptrådte uprofesjonelt, og muligheten til å få publisert innlegget ble trenert. Det var viktig å få det på trykk før angjeldende evenement på «Huset» var slutt. Men Morgenbladet tok debatten. De trykket innlegget i nr. 6 (bare opplysningen om at det gjaldt bruken av overlyssalene i perioden 22.11.2013–16.02.2014, kom ikke med). To motinnlegg sto i nr. 7 (det ene på nett), og i nr. 8 svarte jeg med innlegget «Overlyset til billedkunsten!».

En betydelig del av NBKs medlemmer er billedkunstnere, men navnet ble endret fra Billedkunstneren til Billedkunst, og under 14 år med Ingvill Henmo som redaktør, ble billedkunstnernes innflytelse sterkt redusert til fordel for det konseptuelle. Et mer dekkende navn kunne vært det mer omfattende «samtidskunst». Men en «samtidskunst» som absurd nok uteslutter billedkunsten, da det i hovedsak var den konseptuelle delen av samtidskunsten som ble omhandlet i Billedkunst i denne lange perioden.

Vil Halvor Haugen følge en ny redaksjonell linje? Det var med stor interesse jeg leste hans første leder som redaktør. Men han velger å uttrykke seg i uklare vendinger, og serverer rare og motstridende påstander. «Norge er et konsensusland» står i motsetning til «de fleste er skjønt enige om at det ikke er bra med for mye enighet.» Videre står det at «den etablerte oppfatningen om den lokale kunstoffentligheten» er at «diskusjonen er preget av for mye falsk samstemthet.» Hvor har Haugen dette fra – og hvor befinner «den lokale kunstoffentligheten» seg?

Det mest kuriøse er når Haugen opplever, sitat: «at meningene kan sitte vel løst i hylsteret og at konsensusspøkelset ofte manes frem for å legitimere mindre treffsikker argumentasjon avfyrt fra godt opptråkkede stier.» Hvilke meninger sikter han til her – hvem maner ofte konsensusspøkelset frem? Og hvilken mindre treffsikker argumentasjon mener han avfyres fra hvilke opptråkkede stier?

Noe klarere kan det utleses at Haugen nødig vil ha «flere spissformulerte ordskifter», men heller vil åpne for «flere nyanserte og grundige analyser av kunst og kulturpolitikk». Aner jeg en vilje til å bestemme ikke bare innholdet i vårt fagblad Billedkunst, men også formen det skal ha? Jeg håper jeg tar feil. Redaktør Haugen bør våge seg på klarere tale i kommende nummer. Og jeg oppfordrer ham til å gi mer plass til billedkunstnernes virke, situasjon og behov. De er også samtidskunstnere, for lenge fornektet av samtidskunstens maktelite.

Sonja Krohn, billedkunstner