• Anna Biró: Text in Textile (2010). Foto: Nils Thomas Økland

Ta, føle, høre på

Av: Christine Hansen

Publisert:

Utgave: 2/2014

Del: 

«Haptosonics»

KINOKINO, Sandnes (20.02.–12.04.)

I et mørkt utstillingsrom i Sandnes kan man for tiden se på, ta på og interagere med såkalte intelligente tekstiler. Interaksjonen setter i gang ulike lydbilder og bevegelser i tekstilene. På åpningsdagen overhørte jeg flere tilskuere som satte pris på denne muligheten til å ta på kunsten. En liten gutt hadde tydelig også skjønt opplegget og gav myndige instruksjoner om å gå eller hoppe bestemte steder for å oppnå den ultimale opplevelsen.

«Haptosonics» viser fem kunstnere, Anna Biró, Luke Fischbeck, Tincuta Heinzel, Zane Berzina og Jackson Tan, som alle arbeider med interaktive tekstiler. Utstillingen, som også ble vist på Atelier Nord i høst, er en forlengelse av prosjektet Soft Technology, som utforsker elektroniske tekstiler i grenselandet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og kunst. Selv om utstillingen har et noe smalt fokus, må en virkelig berømme KINOKINO for å tilby interessante utstillinger av internasjonal karakter i sin region. Dette til tross for anstrengt økonomi, som har ført til innskrenkede åpningstider.

Men for å komme tilbake til selve utstillingen, bygger tittelen på begrepsparet haptisk og sonisk, det vil si noe som både kan berøres og høres. Vår vestlige kultur er jo gjennomsyret av berøringsteknologi og «touch». Denne utstillingen gir oss imidlertid mulighet til å tenke berøring og teknologi på nye måter. Dette med berøring har også fått en slags renessanse teoretisk gjennom filosofen Jean-Luc Nancy, noe som tas opp i katalogen som ledsager utstillingen. For øvrig er dette en katalog jeg ville styrt unna, full som den er av opake kunsttekster med introvert terminologi og namedropping. Til og med kunstnerintervjuene, som vanligvis er en mer tilgjengelig genre, er oppstyltede og lite tilgjengelige.

Arbeidene selv er imidlertid langt mer inviterende og fremkaller nysgjerrighet og lekenhet hos betrakteren. Anna Biró er representert med tre arbeider, Rope of Hope, Web og Sound Carpet. Alle har politiske undertoner, men det er mest tydelig i det sistnevnte arbeidet. Birós lydteppe er plassert oppå noe som minner om en flåte, og når publikum beveger seg på den, avspilles et lydspor med opptak av immigranter (ifølge utstillingsteksten). Luke Fischbecks Center of Attention består av en rekke tau som henger ned fra taket og fungerer som et musikkinstrument. Man kan spille på det alene eller sammen med andre ved at man holder i to av tauene samtidig. I Zane Berzina og Jackson Tans E-Static Shadows utforskes fenomenet «elektrostatisk magnetisme» gjennom berøring med et elektrostatisk teppe.

Min absolutte favoritt er Tincuta Heinzels Hedgehog Fabric. Arbeidet retter oppmerksomheten mot lydforurensning og er inspirert av pinnsvinets fryktreaksjoner. Når installasjonen utsettes for støy, reiser piggene seg i tekstilet. Arbeidet, som er laget i brun filt, gir meg assosiasjoner til formingstimene på 70-tallet. I det hele tatt kjennetegnes utstillingen av en neddempet og litt hjemmelaget estetikk som tiltaler meg. Det danner en fin kontrast til utstillingens høyteknologiske ambisjoner.