• Fra Magnus Thorén, «Grey Matter». Foto: Ane Elene Johansen.

Maleriets rom

Av: Hanne Hammer Stien

Publisert:

Utgave: 3/2014

Del: 

Magnus Thorén på Tromsø Kunstforening anmeldt av Hanne Hammer Stien: Gjennom å pendle mellom ulike representasjonsmoduser og formater klarer Thorén å sette en rekke ulike rom i spill, både innenfor og utenfor malerienes rammer.

Magnus Thorén

«Grey Matter»

Tromsø Kunstforening, 22.03.–25.05.

Magnus Thoréns utstilling «Grey Matter» bytter mellom å vende oppmerksomhet mot malerienes materielle egenskaper og det de representerer. Denne vekselvirkningen, som rommer to tradisjonelt ulike tilnærminger og holdninger til maleriet, gjør utstillingen særlig interessant. Gjennom å pendle mellom ulike representasjonsmoduser og formater klarer «Grey Matter» å sette en rekke ulike rom i spill, både innenfor og utenfor malerienes rammer.

Veggene i gallerirommene på Tromsø Kunstforening er for anledningen malt i en grå farge som har samme tone som gulvene. Sammen med det jevne lyset gir dette utstillingen som helhet et dempet, men samtidig monumentalt uttrykk. På endeveggen i rommet der publikum entrer utstillingen, er det plassert en rekke malerier i små formater. For å ta arbeidene i øyesyn, må publikum gå tett på og tvinges dermed til å forholde seg aktivt til utstillingsrommet. Den videre vekslingen mellom ulike formater gjør at man hele tiden må bevege seg for å få den rette avstanden til verkene.

I flere av maleriene trer gjenkjennelige former frem fra et abstrahert billedspråk. Gjennom strukturendringer og minimale forandringer i fargetonene skaper den nesten monokrome overflaten i et av maleriene, som er innfelt i endeveggen i det innerste gallerirommet, referanser til det som kan minne om et landskap. I andre malerier finnes det referanser til skyformasjoner og atmosfæriske strukturer.

Der enkelte av arbeidene til tider nærmer seg en fotorealistisk estetikk, er det samtidig som om Thorén stadig unndrar seg å skape mimetiske representasjoner; enten fordi malerienes todimensjonalitet understrekes eller fordi penselstrøkene betones. Som en pendant til de malertekniske grepene som fører oppmerksomhet over på maleriets overflate og gjenstandsmessighet, finner vi verk der gjentatte lag med maling danner en taktil relieffvirkning og verk der Thorén, med det som oppleves som aggressivitet, har gått løs på lerretet og flerret det opp. «Grey Matter» skaper på denne måten ulike lag av rom, både innenfor enkeltmalerier av en representerende karakter og i relasjonene som oppstår mellom maleriene der de griper inn i og forstyrrer hverandre.

En gipsskulptur, laget på stedet, som bokstavelig talt henger i en tynn tråd, materialiserer nettopp utstillingens balansegang ved å skape en romlig illusjon og samtidig avsløre denne.

Gjennom å omfavne det som ofte fremstår som to diametralt motsatte tendenser innenfor maleriet, forvalter «Grey Matter» også et vell av kunsthistoriske referanser, fra romantikkens maleritradisjon til modernistisk abstrakt maleri og formal eksperimentering. Selv om ikke alle maleriene fremstår som like interessante hver for seg, er utstillingen som helhet vellykket fordi den på denne måten synliggjør maleriets muligheter som et potensial, heller enn en begrensing.