Billedkunstnere, foren eder!

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 3/2014

Del: 

Våren er her! Vanligvis pleier jeg å mumle litt i skjegget når kravene stilles i de årlige lønnsoppgjørene og journalistene trekker frem ekstremeksemplene fra norske lederlønner for å sette ting i perspektiv. Mumlingen handler alltid om at billedkunstnerne aldri synes i slike sammenhenger, og jeg lurer på hvorfor vi ikke går i tog under felles paroler på 1. mai? I år er det annerledes. Jeg synes kulturlivet og organisasjonslivet har våknet til liv og at det er seminarer, dialogmøter, debatter og kronikker om kunstens og kunstnernes kår overalt. Grunnorganisasjoner jeg har vært på besøk hos, er entusiastiske og rapporterer om ny giv og lyst for det fagpolitiske arbeidet, fra både nye og gamle medlemmer.

Vederlagsfondet har 30-års jubileum i år, og Jon Øien har skrevet bok om fondets historie. Boken lanseres 12. juni på Kunstnernes Hus, samtidig med at Rune Brynestads minnestipend blir utdelt. Historien er noe helt utenom det vanlige. Jeg gleder meg til å lese om hvordan denne generasjonen kunstnere var så fremsynte og tenkte strategisk kunstpolitisk, men også trøste meg med at også for dem, tok endringene uendelig mye lenger tid enn de egentlig hadde tålmodighet til. Våre forgjengere fikk til slutt på plass ordninger som har fått konsekvenser for generasjoner og som i dag genererer brorparten av de stipendmidlene vi selv rår over i Vederlagsfondet.

Solidaritetstankegangen er tilbake i folks bevissthet og felleskapssfølelsen er styrket etter #kunstneraksjonen i høst. Vi har også Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter midler akkumulert av kunstsalg gjennom kunstavgiften. Hege Imerslund delte fredag ut Ulrik Hendriksens Minnestipend, på bakgrunn av nominasjonen til styret i Norske Billedkunstnere. I år gikk prisen til Arne Nøst. Han fikk prisen for sin langvarige og viktige innsats som styreleder i NBK i en kritisk periode, fra 2001 til 2007. Etter dette fortsatte han med sitt fagpolitiske arbeid i ulike verv, og særlig viktig var han for billedkunstnerne gjennom sin rolle i Enger-utvalget.

Fagforeningsarbeidet synes nå viktigere enn noen gang, og vi er inne i en periode hvor innholdsleverandøren i kulturlivet – kunstneren – trekkes frem i lyset av politikerne. Det er søkelys på hvilke grep som må til for å virkelig gi bedre økonomisk uttelling for det arbeidet vi gjør i samfunnet, og en vilje til å endre holdninger om at gratisarbeid er greit. NBK ønsker nye standarder i feltet, som mer skriftlighet ved gode avtaler. Vi spiller i disse dager inn et konkret forslag til Kunst i offentlige rom (KORO) om å lage en håndbok for kunst på offentlige steder. Bakgrunnen for innspillet er KOROs plan om å desentralisere sin virksomhet ved å frigjøre seg mer fra fylkeskommunale og kommunale oppdrag, slik at KORO skal kunne konsentrere seg om det statlige. NBK tror en slik håndbok vil gi hele landet en felles standard for god skikk, vilkår, rettigheter, plikter og ansvarsområder. Håndboken kan også gi eksempler på vanlige utfordringer og si noe om kunstnernes arbeidssituasjon og behov. Tanken er at den skal gi info til alle ledd, så alle parter har noe å vise til, og man avverger overtramp, dumping eller andre konflikter som KORO har erfaringer med. Den nye KOM-ordningen (Kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg) kan man lese om på deres nettsider.

Jeg vil til slutt oppfordre alle profesjonelle billedkunstnere som ikke er medlemmer i NBK til å straks melde seg inn i én av våre fortreffelige 20 grunnorganisasjoner. Ditt medlemskap styrker billedkunstnernes posisjon og arbeidet med å styrke billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosial rettigheter og interesser. Sammen blir vi sterkere!

Styreleder i NBK, Hilde Tørdal